Ønsket om et pusterom

Mange ønsker et pusterom i homofilistriden i Den norske kirke. Striden oppleves som ødeleggende for fellesskapet og hindrer samling rundt andre viktige spørsmål. Mange ønsker en pause med ro til å fullføre noen prosesser som alternativ til kaos. Men når man lever i interessekonflikt, for ikke å si krig, er det ikke bare den ene part som avgjør om det skal bli ro til å fullføre prosesser. Da har også andre ønske om å fullføre sine prosesser, enten for helt å fullt å nå sine mål eller for å konsolidere stillingen for videre fremstøt.

Som i monopolspillet er det er lite som tyder på at noen ønsker å gå tilbake til start og begynne på nytt. Strategiene er lagt og spillet fortsetter inntil noen vinner eller gir seg. I spillet som pågår, synes reglene så innfløkte og knepene så frekke og utmattelsen så stor, at mange vender ryggen til og melder seg ut. Men hva har man å melde seg til? Noen har alternativer, men de fleste har en dypt forankret tilhørighet til Den norske kirke som det ikke er lett å løsrive seg fra. Men spørsmålet om Den norske kirkes integritet som veileder til et godt og sant liv, og til det evige liv, reises av flere og flere. Hva hjelper det å pukke på at kirkens enhet er bevart, hvis den farer vill?

Det finnes ingen annen enhet i kirken enn gjennom ren lære og rett forvaltning av sakramentene i tro, håp og kjærlighet og lydighet mot Guds ord. Den norske kirke har, ikke minst gjennom dåpen, tatt på seg et ufravikelig ansvar for å gi sann veiledning til alle sine lemmer. Spørsmålet i dagens situasjon er om den er i stand til å gjøre det på en troverdig måte.

Kan Den norske kirke gi sann veiledning når betrodde ledere omstøter eller omtolker Guds bud og tillater det Guds Ord forbyr? Svaret er selvfølgelig nei! Læreintegriteten til Den norske kirke står også på spill når man gir veilederansvar til mennesker som bevisst velger samlivsformer som avviker fra Bibelens veiledning. Mener de som kjemper for disse menneskenes rettigheter at de kan innestå for en sann og rett veiledning når de en dag skal avlegge regnskap?

Den norske kirkes lærenemnd sa at den ikke realitetsbehandlet homofilisynet til bispemøtets mindretall. Flertallet mente øyensynlig at det ga mulighet for å gå videre på enhetens vei.

Men det er neppe mulig, når Bibelen så entydig realitetsbehandler de grunnleggende spørsmålene om ekteskap og samliv. Hvordan kan man gå videre i fellesskap uten å enes om hva som er Bibelens veiledning og hvor den fører hen?

Intet sted settes menneskeverdet høyere, men Bibelen gir likevel ikke hjemmel, verken for samliv i strid med Guds bud eller for vigsling av dem som lever slik, til en befullmektiget tjeneste med Ord og Sakrament. Hvis biskop Gunnar Stålsett virkelig tror at menneskeverdet er avhengig av adgang til å inneha kirkens embete, setter han et mål for menneskeverdet som ekskluderer millioner av mennesker!

Flertallet i Lærenemnda slår fast at ingen som er ordinert til tjeneste i kirken, kan unndra seg tilsyn. Det forplikter de kirkelige myndigheter til å sikre at prester, kateketer, diakoner og menigheter får biskoper som ivaretar Guds Ord som lov og evangelium. Det vil gi noen og enhver pusterom.