Ingenting skaper et sterkere indre samhold enn en felles ytre fiende. Derfor er det en så besnærende invitasjon som ligger innbakt i Simon Stisens innlegg om fire idestrømmer. Han inviterer oss til å stå sammen mot skeiv teologi, og jeg antar at invitasjonen i første rekke rettes til de som er uenige med ham i samlivsteologi.
Stisen oppfordrer til at vi sammen vil «bekjenne kjernen i sin tro slik som kristne har gjort gjennom alle tider av endringer». Det kan virke forlokkende å si ja til Stisens invitasjon, men det må advares mot dette. Stisen forsvarer beint frem dekonstruksjon av Guds Ord, forutsatt at det rekonstrueres slik at det «fortsatt gir mening».
Denne rekonstruksjonen innebærer til syvende og sist en aksept av homofili, som også Terje Hegertun tar til orde for i boken Det trofaste samlivet. Synspunktet er at det er bedre for homofile å holde seg trofast til en partner enn å leve utsvevende med flere seksualpartnere. På et nivå kan man forstå synspunktet. Det minsker risikoen for kjønnssykdommer og andre negative menneskelige konsekvenser. Men på et annet, og mye dypere nivå, så er et trofast samkjønnet samliv kanskje enda mer problematisk enn det utsvevende livet. For hvis homofili faktisk er synd, så knytter man seg sterkt til synden ved sin trofasthet. Og veien til omvendelse blir, for de fleste, enda lengre. Fordi man lever i noe som fortoner seg som godt, og som en kirke attpåtil har velsignet, så ser man ikke at det i realiteten er ondt.
Guds ord skal verken dekonstrueres eller rekonstrueres. Om noe så skal Guds Ord dekonstruere og rekonstruere oss. C.S. Lewis skriver i sin bok Den store skilsmissen «Det finnes to typer mennesker: De som sier til Gud din vilje skje, og de som til hvem Gud sier din vilje skje.»
Stisen forsøker i realiteten å bygge bro mellom himmel og helvete. C.S. Lewis sitt anliggende i Den store skilsmissen er at dette ikke lar seg gjøre. Man kan ha stor forståelse for den smerte mange står i, og vi skal ikke tåle så inderlig vel den smerte som ikke rammer oss selv. Likevel må man ikke fristes til å «tweake» Guds Ord. Jeg har ofte tenkt: Hvorfor lever vi i en så absurd tid, hvor så mange mennesker må kjenne på avstand mellom kropp, seksualitet og følelser? Dette har antakelig både åndelige, fysiske, psykologiske og ideologiske forklaringer.
Det er mye som er vondt og vanskelig ved dette. Men denne tidens livsanskuelse er i realiteten endeløs tomhet og jag etter vind. Heldigvis vil også denne tidsalderen til slutt møte brodden.
Ole Gramstad Jensen, styreleder i Til Helhet - Forum for seksualitet og tro.