Om ekteskap og newspeak

Det såkalte utvidede ekteskapsbegrepet har adskillige elementer av newspeak i seg. Tradisjonelt har dette begrepet ivaretatt den relasjon mellom en kvinne og en mann som normalt resulterer i at de får barn sammen, og den relasjon mellom disse tre parter, altså mor, far og barn, som skal sikre et godt samliv og gode oppvekstvilkår for barna. Et begrep for denne spesielle relasjonen fins i alle kulturer, og den er omtalt i FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 16 som “den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet” som “har krav på samfunnets og statens beskyttelse.”

Ved å ta muligheten for fellesbarn ut av relasjonen, men beholde betegnelsen, gjør en et gammelt begrep om til et nytt som har svært liten kontakt med den opprinnelige betydningen. Hvor galt en da kommer ut, blir svært tydelig i Henrik Syses lille epistel i Vårt Land 1. juni i anledning avstemmingen om likekjønnet ekteskap i Irland. Han gleder seg over at avstemningen viser at “ekteskapet er ettertraktet.” Han glemmer imidlertid i farten å gjøre oppmerksom på at det “ekteskapet” som slik fremdeles anses som bevaringsverdig, har svært lite å gjøre med ekteskapet slik det til nå har vært “den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet”, og slik Menneskerettighetserklæringen fremdeles ønsker å bevare det. At en i et såpass kort avisinnlegg klarer å overkjøre både den alminnelige fornuft og Menneskerettighetserklæringen samtidig, er faktisk ganske godt gjort.

Dersom dette bare hadde vært et forsøk på å finne nye ord for nye samlivsformer forankret i en samkjønnet seksuell orientering, hadde det ikke vært så farlig; det tror jeg vi kan leve godt med. Problemet med newspeak stikker imidlertid mye dypere enn det. Begrepet “ekteskap” i sin tradisjonelle betydning refererer til en enhet av seksualitet og fruktbarhet, av biologi og sosiologi. Når begrepet løses fra denne konkrete referanse og i stedet gis det innhold politikerne, eller eventuelt folket, bestemmer at det skal ha, befinner vi oss umiddelbart i den orwellske newspeak. Det er nøyaktig slik totalitære ideologier oppfører seg; ideologien overstyrer virkeligheten, og for å sikre seg mot at virkeligheten skulle ta igjen, overlates ansvaret for alle begrepsdefinisjoner til “sannhetsministeriet” som sørger for at alle ord har det til enhver tid korrekte ideologiske innhold. Dermed kan alle være “konforme med fornuften i dens nye fase” for å si det med Begriffenfeldt fra dårekisten i Kairo.

Blant de få politikere som skjønte at det var dette revisjonen av ekteskapsloven dreide seg om, var Inge Lønning, som i sakens anledning uttalte at stortingsflertallet den gang vedtok “at noe som er forskjellig, ikke er forskjellig og at en minoritet ikke er en minoritet.” Som en av få skjønte han at når politikere tiltar seg makt over språket, da er vi ute på ville veier. Politikere flest skjønte, og skjønner, det ikke. Men politikerne har jo etter hvert klart å venne oss av med å ha forventninger til dem på dette punkt. Da det er mer oppsiktsvekkende at vi heller ikke kan forvente mer fra en ellers tenkende og fornuftig filosof som Henrik Syse.