Om Salmene

C.S. Lewis: Om salmene

Luther forlag 2023

Innbundet - 171 sider

Pris kr. 299

ISBN 9788253149325

C.S. Lewis´ forfatterskap er godt kjent. «Legenden om Narnia» har fascinert barn i flere generasjoner, hans apologetiske bøker blir fortsatt hyppig lest og sitert. Men Lewis har også forfattet bøker som ikke tidligere har vært å få i norsk oversettelse. Lunde forlag startet i år utgivelsen av hans romtrilogi, og Luther forlag har utgitt hans bok «Om salmene». «Reflections on the psalms» ble skrevet i 1958, fem år før hans død.

I forordet gjør Lewis det klart at han ikke er teolog som skriver for teologer, men en ulærd kristen som skriver en oppbyggelig bok for ulærde kristne. Samtidig mener han at dette perspektivet kan være fruktbart, og illustrerer dette med en observasjon han selv har gjort som lærer: Studenten kan ofte bedre enn læreren formidle kunnskap til en annen student, siden de begge har samme ståsted i møte med emnet. Nå er jo ikke Lewis en helt gjennomsnittlig lekmann. Han skriver som litteraturviter og bredt orientert intellektuell, med sin sedvanlige lette og elegante språkføring.

Bokens struktur er tematisk. Lewis ønsker først å rydde i de utfordringene en bibelleser møter ved å lese salmene. Derfor handler de første tre kapitlene om de utfordrende temaene dom, forbannelser og død. Lewis undrer seg over salmenes positive forventning om Guds dom, og finner svaret i den jødiske grunnfortellingen, som var (og vel fortsatt er) i en annen situasjon enn det moderne kristne ståsted Lewis identifiserer seg med. Jødene er et lite folk, med en lang erfaring av forfølgelse og urett. Forventningen om dom i salmene er forventning om endelig å få sin rett. Mens jødene lengter etter å rettferdighet, lengter kristne etter Guds barmhjertighet. Kristnes opplevelse av Guds lov er å komme til kort, og løsningen er Guds nåde og tilgivelse i Jesus Kristus. Salmisten er som oftest den forurettede, og kan virke selvrettferdig. Men det finnes også passasjer i salmene hvor den kristne lettere kan kjenne seg igjen, når salmisten bekjenner seg som den skyldige som trenger Guds miskunn.

Lewis støter seg på forbannelsene i salmene, som f.eks i Salme 137, 9. Hvordan skal en kristen forholde seg til dette hatet, som dukker opp også i kjente og kjære salmer? En fruktbar tilnærming kan være at salmene kan øke forståelsen av smerte og hat hos vår forurettede neste, også de vi eventuelt selv har gjort urett mot.

I kapitelet om døden slår Lewis fast at kristne ofte leser salmene med kristne «briller», og kan lese inn en oppstandelsestro som er utenfor salmistens horisont. Men det faktum at den gamle jødedommen mest var opptatt av det dennesidige, er sundt, mener han. Om Jahve-troen fra starten hadde hatt evig liv som tema, ville relasjonen til Gud komme i bakgrunnen, og gaven - oppstandelsen - kommet i forgrunnen. Gudstroen ville da kunne bli et egoistisk prosjekt, særlig velegnet for nevrotiske personer. Lewis sammenholder dette med sin egen erfaring da han kom til kristen tro. Det første året innebar mange verdifulle oppdagelser, uten at «premien» evig liv var i fokus. Det jødiske folks historie, hevder Lewis, viser at folkets gudstro holdt stand i gjentatte prøvelser, uten at verken håpet om belønning i jordelivet eller i etterlivet var hovedfokus.

Lewis skriver begeistret om gleden i tilbedelsen av Gud han finner uttrykt i salmene, f.eks slik det uttrykkes i Salme 27,4. Han finner her en enhet mellom livet og troen, mellom erfaringen og troens innhold. Han lar seg begeistre av den uanstrengte gleden, musikken og dansen han finner i salmene. Salmene gir «appetitt på Gud». For en dannet analytisk akademiker kan dette virke barnslig og noe primitivt, skriver han, dog ikke uten en viss brodd mot sin egen anglikanske tradisjon, som er for opptatt av hva som «sømmer seg».

Men hvordan kan loven, med alle bud og forbud, være «søtere enn honning»? (Salme 19,11). Hans svar er at loven som uttrykk for jødisk gudstro, står i kontrast til hedningenes primitive og ofte grusomme religioner. Gleden over loven er en glede over sannheten!

Den største utfordringen Lewis finner i salmene, er selvrettferdigheten og hatet mot «de onde», slik han f.eks finner det i Salme 139,21-22. Denne tenkningen kan godt bygge opp under en fariseisme som Jesus advarte mot, mener han. Samtidig argumenterer han godt for at det ofte er rett for en kristen å avgrense seg mot dårlige miljøer. Lewis ser særlig tydelige advarsler mot baksnakkelse i salmene, noe han kjenner godt fra sitt samtidsmiljø. Mon tro om ikke dette er en synd de fleste også i dagens norske setting kan kjenne seg igjen i?

Lewis lar seg begeistre av salmenes beskrivelse av skaperverket. Han mener dette er unikt for jødisk skapertro i forhold til religioner hos omkringliggende folkeslag. Det er klart skille mellom Skaper og skaperverk, med respekt og beundring for storheten, og lovprisning av Han som sender sol og regn, som gir vekstgrunnlag til føden. Lewis spekulerer på om farao Akhnatons monoteisme (som ikke ble godt mottatt av hans egne) kan ha hatt innflytelse på Moses sin gudsforståelse.

Lewis synes det er problematisk å møte kjøpslåingen med Gud, slik det f.eks fremstår for ham i salme 54. «Du (Gud) liker pris. Gjør dette for meg, så skal du få litt mer.» Lewis finner liknende primitive tanker også i eget tankeliv. Salmene kan spontant uttrykke det menneskelige, på både godt og vondt, skriver han. Men hvorfor er Gud så opptatt av å bli lovprist? Som ny kristen syntes Lewis tanken om at Gud ønsker å bli lovprist virket selvopptatt. Men etter hvert ser han at lovprisningen er et svar på møtet med Guds skjønnhet. Oppfordringen til å lovsynge kommer fordi salmisten vil dele begeistringen, slik en forelsket mann ønsker bifall når han spør sin venn: Er hun ikke skjønn? Lovprisningen kan også åpne for en større erfaring av Gud, skriver han.

I kapitel 10 og 11 går Lewis inn på bibelsynet. Han trekker også inn sin kjennskap til antikk litteratur, filosofi og hedenske myter, og mener også i disse å finne spor som peker mot Guds åpenbaring i Jesus Kristus. Om han finner profetisk sannhet i hedenske tanker og myter, så er det desto større grunn til å finne dem i GT, mener Lewis. Han drøfter hvordan man kan finne en allegorisk kristen tolkning av salmen, uten å legge inn for mye.

Bibelens skrifter er ulike genrer, og det må få betydning for lesningen, mener han. Lewis har ikke problemer med tanken om førbibelske myter som kan ha inspirert bøker i GT, eks skapelsesfortellingene. Men han ser Guds ledelse i prosessen der mennesker har skrevet bibelens bøker. «Gud har tatt noe som opprinnelig var naturlig - den type myter som finnes blant de fleste nasjoner -, og hevet det over seg selv, kvalifisert det og utrustet det til å tjene hensikter som det i seg selv ikke ville ha tjent.» (s 127). Også i redaksjonshistorien ser Lewis Guds ledelse. Han ser en parallell mellom inkarnasjonen som manndommens opptakelse i Gud og litteraturen som bolig for Guds Ord. Til slutt lander han i at Jesus ser sitt liv og frelsesverk som oppfyllelse av GT, der ikke minst salmene er sentrale som profetier om Hans lidelse, død og oppstandelse. Også Jesu samtidige jødiske tradisjonen leste salmene som Messias-profetier, skriver Lewis.

I siste kapitel drøfter Lewis en kristen allegorisk tolkning av salmene. Særlig drøftelsen av brudemystikken var interessant lesning for denne anmelderen.

Til slutt i boken er det et lite register over hvilke salmer som er sitert i boken. Det kan være nyttig for den som vil lese den opp mot bibelteksten.

Boken bærer verken preg av å være teologisk faglitteratur eller klassisk oppbyggelsesbok, selv om den kan levere innsikt på begge disse feltene. I stilen er den mer som en tematisk ordnet samling essays. Lewis skriver lett og ledig om spørsmål som mange bibellesere vil kjenne seg igjen i. Han leser tekstene både som litteraturviter og anglikansk kristen. Enkelte vil kanskje støte seg på Lewis sin omtale av enkelte passasjer i Skriften som uærbødig. F.eks kaller han «kjøpslåingen med Gud» som han finner i salme 54 for «tåpelige innslag av hedenskap». Men for denne anmelderen var det forfriskende lesning. Nettopp fordi bøkene ikke utgir seg for å være mer enn tanker fra en vanlig kristen, kan jo leseren uproblematisk forholde seg selektivt til innholdet. Men som vanlig ved lesning av Lewis, vil nok de fleste finne spennende nye tanker og perspektiver her. I lutherske kretser tror jeg vi har noe å hente av Lewis sine perspektiver på lovsang og tilbedelse i salmene. «What´s in it for me?»- mon tro om ikke også vi kan være smittet av denne tankegangen ved våre gudstjenester og oppbyggelige møter? Kan også vi bli mer opptatt av frelsens gaver enn relasjonen til Den Treenige Gud selv?

Sverre Langeland