På søndagsskolen hadde de snakket litt om hva det kunne koste å følge Jesus, at det kanskje ikke alltid var populært. Da presten fikk høre om det, ble hun ganske provosert. Vi kan da ikke fortelle mennesker - og slett ikke barn - at det kan følge noe vanskelig med å være kristen! På den måten gjør vi jo terskelen høy inn i kirken. Hun er opptatt av å gjøre denne terskelen så lav som mulig. Om noe kan skape falske anstøt, må det jo være å tale til barn om omkostninger ved troen...
På skolen gikk det en fjerdeklassing som hadde vært frimodig nok til å fortelle at han trodde på Jesus. De fleste i klassen tenkte vel ikke mer over det, men et par av guttene fortalte noen større gutter om denne frimodige kristne. Dermed ble han ertet og etter hvert utviklet det seg til alvorlig mobbing. Han fikk rett og slett juling!
På asylmottaket bor det en mor med flere barn. Familien hadde vært kristne gjennom flere generasjoner. Nå måtte de flykte fra hjemlandet etter at far forsvant fordi han var aktiv i en kristen menighet. To uker etterpå ble han funnet drept. Merkene etter torturen var omfattende. Mor er fremdeles redd, for på mottaket er de blitt truet av noen som har en annen religion.
På bedehuset talte predikanten om Jesus Kristus som den eneste veien til Gud, at ingen kommer fram til Far uten gjennom Sønnen. Etter møtet ble han stanset av en som ville gå i rette med ham. Alle religioner eier jo deler av sannheten, og kristendommen ikke mer enn andre. Det er mange veier som fører til samme mål. Predikanten holdt på sitt, og diskusjonen ble ganske hard. Han og andre som holder seg med en så eksklusiv tro, blir gjort narr av som håpløst gammeldagse og uten forståelse for andre.
På misjonsmarken ble utlendingenes hjem omringet av opphissede mennesker som beskyldte dem for å ødelegge livsgrunnlaget for folk ved å forkynne Jesus i stedet for guder laget av stein og tre, eller fedrenes ånder som må æres for at jorden skal gi avling. Kirkene ble stormet av ekstremister som skjøt rundt seg og drepte mange av menighetsmedlemmene. De kristnes butikker og bedrifter ble angrepet og ofte helt ødelagt. Likevel holder de ut.
På søndagsskolen hadde de snakket litt om at det noen ganger kan koste å følge Jesus, at det ikke alltid er populært. Og det var det ikke så populært at de gjorde. I våre dager og i vårt land og kirke kan vi ikke skremme folk vekk med slikt prat! Og for barn til og med!
"Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt". 1.Tim 3,12
Torgeir Agøy
Prest Timoteusmessene i Trondheim
Det evangelisk-lutherske stift i Norge