«Ordets regel» – kirkens rettskilde og norm

Hjordens adferd er aldri selvbestemt, men omfatter Hyrdens adferd og stemme.  Hyrden er det Guds Lam som har båret verdens synder (Joh 1:29)-  Kirken kjennes på Ordets etterfølgelse.  «Ordets regel” er Kristi ord.  Fra ham har vi mottatt den rett utlagte Bibel, gitt kirken i og med apostelordets lære.  Den er i sannhet «Guds ord» fra ham som er Bibelens Herre (1 Tess 2:13, jf 1 Kor 15:1-3, osv).  

Bibelen vitner med sin ordlyd om Jesu person og verk.  Han ga videre læren fra sin Fader, mottatt fra evighet av.  Det trofaste og sanndrue vitne er Ordet som ble menneske i Jesu skikkelse (Joh 1:14).  Kirken bekjenner sin eneste Lærer og rettskilde, og utøver sin nåderett med den himmelske lære, slik skrevet står. Med ham til gave, gitt av nåde, følger de troende sin Hyrdes stemme med ham til eksempel i det liv vi er skapt til å leve.  Hvordan kan vi vite dette?

Guds endegyldige vitnesbyrd er Jesu oppstandelse fra de døde på den tredje dag, slik Det gamle testamente vitner om.  Den levende Gud har begrunnet kirkens Kristus-bekjennelse og nåderett i en bevitnet Jesus-historie, slik Skriftene har sagt.  Historien om Den Gode Hyrde og hjorden i fortid fortsetter i nåtid.  Det kan vi vite på grunn av tegnene fra den Oppstandne.  Denne viten gir han ikke umiddelbart, men middelbart gjennom de tegn han ga befalinger om.  Gjennom dem er han virksom i den forsamlede menighet.  Hvilke tegn?

Synlige påminnelser er allerede prekestolen, døpefonten og Herrens bord i det liturgiske rom.  De minner oss om det apostoliske prekenembete, himmelrikets nøkler, misjonsbefalingen, dåpen og alterets sakrament, innstiftet «i den natt da han ble forrådt».  Forvaltet på troskapens vilkår, vitner tegnene om Den Gode Hyrde, virksom i den forsamlede menighet.  Sett fra vår side, er kirkens historie historien om nådemidlenes bruk og kirkefellesskap på Guds vilkår - etter Ordets regel.  Kirken er den hjord som «følger Lammet hvor det går» (Åp 14:4). 

Kristi befalinger er lette å holde, men etterfølgelsen medfører de omkostninger som Gud tillater.  Likevel er korsets åk gagnlig og lett, for syndebyrden har Den Gode Hyrde båret.  Kristus ved Faderens nådeside er vår skatt i himmelen.  Han alene er årsaken til vår barnerett og nåderett hos Gud, gitt den enkelte i dåpen.  Derfor må vi lære Ordets regel, skal vi kjenne Den Gode Hyrdes stemme og ferdes rett i Guds kirke. 

Martin Luther brukte uttrykket “Ordets regel” i en preken som nok blir sjelden lest eller opplest.  Den er å finne i Kirkepostillen på Tredje Pinsedag (s 302).  Tekst: Joh 10:1-11.  Det fins bare tre Luther-prekener over denne teksten, alle fra 1520-tallet, og gjenspeiler konfrontasjonen mellom det evangeliske presteembete og Romerkirkens offerprestedømme.  Vår kirkesituasjon er en annen, men kirkens gudgitte bekjennelse og nåderett ligger fast.  En nyttig påminnelse for oss er Luthers utleggelse av det siterte Jesus-ord, Joh 10:4-5.  Jeg siterer i fornyet språkdrakt:

- “alle kristne har makt og rett til å dømme om all lære, skille seg fra falske lærere og biskoper og ikke lyde dem /.../ andre kjennetegn trengs ikke enn de Kristus har gitt.  Denne dom er de skyldig til å følge og altså flykte fra alle slike, uansett hvem og hvor store og mektige de enn er. 

Hermed er alle de avsatt fra sitt embete og sin myndighet som vil styre i kirken og likevel ikke forkynne Kristi ord, men sine egne bud.  De krever av folk at man skal adlyde dem som biskoper, de som representerer kirkens organiserte myndighetsområde (el ordentlige regimente). 

Kristi hjord er dessuten skyldig til å følge denne Kristi dom og anse sådanne for avsatte, ja som fordømte og utskilte fra Kristi kirke og å flykte for dem som forbannede.  Så sant de vil være Kristi fromme og trofaste hjord, skal de ikke la seg berøve eller selv gi bort denne sin domsmyndighet, så de bifaller, antar eller følger hva de andre måtte beslutte annerledes, de være paver, biskoper eller kirkemøter.”

Kirkens fremste martyr er Den Gode Hyrde.  Vi er dyrt kjøpt.  Hjorden tilhører ham.  Det har følger for presten i menigheten – stor eller liten har ingen betydning.  Apg 20:28 – Gi akt på dere selv og på hele den hjord hvor Den Hellige Ånd har innsatt dere til biskoper, til å være hyrder for Guds kirke, som han har kjøpt med sitt eget blod (e Sv Kyrkobibel).  Ordets regel normerer samarbeidet i menigheten.  Den er «Guds hjord» (1 Pet 5:2).  Med Kristus til gave, fornyer han våre liv med herlighetsriket for øye.  Skjult under korset bærer Ordets regel frukt til Guds ære.

Til bibelstudium og samtale

Med Ordets regel følger utskillelsens regel – nei til fremmede guder og av-guderisk myndighet, Jos 24:14-15.   Mt 7:15-27, 16:25. 

Apostolatets kirke kan ikke fremstå uten utskillingens regel.  Se Rom 16:17f, Gal 1:8f.  Kol 2:8.  2 Tess 3:6, 2 Tim 3:5-9, Tit 1:16, 3:10, 2 Joh 10f. 

Kirkens rettsgrunn, se Ef 2:20, 1 Tim 3:15, osv. 

Eksempel til ettertanke: Sendebrevet til menigheten i Laodikea, Åp 3:14ff.