Overlever salmeskatten?

Når vi nå har lagt sommeren bak oss og mange kristne har deltatt på kristne stevner og leirer, kan det være grunn til og spørre: Hva synger kristne i dag? Og: Spiller det noen rolle hva man synger? 

Opptak fra sommerens konferanser som sendes på kristne tv-kanaler, ligger på nettet og som spilles i de kristne radiostasjoner bekrefter det vi har visst en stund. Salmene er på vei ut, den moderne lovsangsmusikk og underholdningspregede musikk er kommet inn.

Langt inn i såkalte konservative og lutherske kristne sammenhenger synges det lite fra salmebøker man sitter med i fanget, man bruker helst overhead og synger stående.

Spiller det noen rolle egentlig? Er det så farlig?

Ser vi på det innhold som formidles, er det god grunn til å rope ut et varsko. Om salmene skulle bli helt og holdent avleggs og lovsangs-kulturen med sitt overfladiske innhold og preg skulle overta, er vi blitt fattigere. At man ikke lærer salmer i skolen lenger, er kjent. Men at man heller ikke lærer dem i menigheter og forsamlinger, er ille.

Antagelig er tanken at ungdom må få bruke den musikk de liker, og at de voksne ikke skal blande seg inn i det. Det er i så fall en farlig tanke og holdning. De modne og voksne kristne har mye å dele med ungdommen av sitt åndelige liv og sin innsikt. Ikke minst når det gjelder musikk og salmer.

Om det nå er slik at ungdom ikke vil synge salmer, og det skal forbeholdes de gamle, så må man jo spørre når overgangen fra ung til gammel skjer. Om man aldri har fått et forhold til salmeskatten som ung, vil man da automatisk bli glad i denne ved for eksempel passerte 50 år? Neppe. Det er nok heller slik at det man er vokst opp med, har man et forhold til også i voksen alder.

Og trekker egentlig den moderne musikken så veldig mange kirkefremmede og ufrelste til menigheter - som man vil ha det til? Det ser ikke ut som at et slikt forsøk på å «senke terskelen» inn til Guds kirke på jord er særlig effektivt. Noe vekst kan man kanskje se, men det er oftest pga at unge går i mange forskjellige sammenhenger og ikke føler seg bundet til å gå i en bestemt forsamling eller menighet. Og dersom det kommer nye, viser det seg ofte at de slutter igjen ganske fort.

Det trengs en ny fødsel, ikke nye metoder.

Noen steder synger ungdom salmer sies det, og det er vel og bra. Men etter det som sendes i kristne radiokanaler og det man finner på websider, er det bare delvis sant. Ofte er musikken og arrangementet så oppjasset eller preget av tunge rytmer at det er lite som minner om den opprinnelige salmen. Denne rytmen slår gjennom salen og forstyrrer og ødelegger ofte budskapet i salmen.

Den siste trenden er at man kan danse til musikken, kalt lovsangsdans, eller det befinner seg en maler på scenen som maler etter som Ånden forteller til vedkommende.

Alt slikt åndelig staffasje er kun egnet til å forstyrre og ta oppmerksomheten vekk fra kjernen i menighetens sang, nemlig at menigheten synger Guds ord. Alt som forstyrrer eller kompliserer dette må kristne ønske langt vekk.  Det gjelder også den melankolien en del moderne lovsang preges av.

Vi vet at musikk er et effektivt middel til å manipulere og styre menneskers psyke og følelsesliv. I alle kulturer har trommen vært et viktig middel til å hensette mennesker i transe og alskens utenom-kroppslige henrykkelser. Ja, det er noe med denne tunge rytme som kan drive mennesket inn i en ukritisk tilstand av eufori. Dette er en rent kroppslig opplevelser som av noen hevdes å være Åndens gjerninger.

I mange av de karismatiske bølger har nettopp musikkens rytme og driv vært med på å drive frem opplevelser og erfaringer som hevdes å være av Gud. Enten det er ved rytmisk tromming eller lange seanser ned lukkede øyne, må kristne aldri forledes til å tro at det som da skjer med dem er av Den Hellige Ånd.

Ånden kommer til oss ved ordets forkynnelse og nådemidlene og ikke ved at musikk driver oss inn i sinnstilstander styrt av kroppens endorfiner eller andre ting.

I en konfirmasjon jeg deltok i for en tid siden, var et av innslagene at konfirmantene rappet Fader Vår. Kanskje lærte de noe om hva rapping er, men noe bønneliv blir det ikke av slikt. Et grelt eksempel på at musikk kan brukes til å vende oppmerksomheten vekk fra teksten, i stedet for inn mot den.

Vi kan frykte at om bare noen år er salmesang en sjeldenhet i norske menigheter. Det går kanskje fortere enn vi er klar over, når vi ser hva ungdom lytter til og synger. Skulle det skje, har vi mistet en viktig kilde for vår tro.