På pilgrimsrejse i kirkeråret

Forfatteren ser på kirkeåret som en pilegrimsreise hvor vi vandrer fra oase til oase, og som er bygget opp omkring tre høytider: jul, påske og pinse. Gjennom kirkeåret lærer vi å tro på Kristus og leve med ham. Vårt perspektiv fordypes og utvides. Hver søndag har sitt tema og preg som vil oss noe og ha oss med videre på pilgrimsvandringen til nye oppdagelser de kommende søndager og høytider. Gud er vårt mål, og vi er pilgrimer som søker å finne Gud for å la ham finne oss og lære ham bedre å kjenne.

Forfatteren presenterer boken som et oppslagsverk hvor man kan lese det eller de avsnitt som vedrører den aktuelle søndag eller periode i kirkeåret man er kommet til. Her er mye god informasjon og veiledning som gjør leserne fortrolig med de enkelte gudstjenester og perioder i kirkeåret. Hovedvekten ligger på å se nærmere på de tekster og temaer som preger og kjennetegner kirkeåret, både bibeltekster, bønner og salmer.

I forklaringene til kirkeårets tekster er Baatz Kristensen opptatt av tre ting: For det første gir han en enkel og kort tekstforklaring. For det andre vil han formidle sider ved den kristne tro og sjelesorg som vedrerører livet som kristen i hverdagen og menigheten. Og for det tredje har han et særlig fokus på at dagens tre bibeltekster kommer i samtale med hverandre. Han legger også til rette for at leseren kan arbeide videre med de mange henvisninger til andre tekster.

I innledningen til boken gjør Baatz Kristensen oppmerksom på at han ofte kommer med raske slutninger fra tekstens "vi" til vårt "vi" som kan forundre leseren. Men han forklarer det med at vi mennesker egentlig er de samme til alle tider, til tross for alle forskjeller. Vi kjenner oss selv igjen i fortellingen om Adam og Eva, David, Peter osv.

Når det gjelder forholdet mellom GT og NT omtaler han ofte hva som videreføres fra GT, og hvordan det videreføres i NT. Han angir også hva som ikke gjelder lenger, og hva teksten kan si oss nå i lyset av "Kristusfilteret - det filter, hvorigjennom vi som kristne betragter GT".

Det er særlig tre målgrupper forfatteren har i tankene: For det første mennesker som ikke kjenner noe til kirkeåret, men som gjerne vil finne ut hva kristendommen går ut på. For det andre henvender boken seg til dem som regelmessig går til kirke, og som søker å bli mer fortrolig med kirkeåret og de forskjellige søndagers profil. For det tredje er målgruppen prestekollegene, for å øke bevisstheten om kirkeårets særlige gave til oss, og om hvordan det konstruktivt kan trekkes inn i menighetens liv, så budskapet i de tre tekstene kan tre tydeligere fram.

Kirkeåret er blitt kalt "Et år med Jesus". Vi følger Ham søndag etter søndag som hans disipler eller lærlinger som går i lære, og slik følger vi opp vår dåp. Vi møter Jesus-historien fra hans unnfangelse til hans gjenkomst, med vekt på det han sa og gjorde. Gjennom kirkeåret flytter vi så å si inn i Guds historie og lar den omslutte oss og gi oss perspektiv. Vi er ikke alene, men i Guds verden, og i kirkeårets tekster guides vi rundt i Guds historie slik at vår lille historie flyttes inn i hans historie. Vi kommer inn i en verden som åpner nye horisonter og løfter vårt blikk, og slik får vi hjelp til ikke å la oss dirigere av den medieskapte virkelighet som er for snever og ofte feilaktig. På denne måten hjelper hver søn- og helligdag i kirkeåret oss til også i hverdagen å leve i Guds historie og ha hans perspektiver og verdier med oss: en åpen himmel over oss og en fast grunn under oss.

Baatz Kristensen skriver i et avsnitt om tiden og evigheten i kirkeåret, om at det vi møter den enkelte søndag, det skjer i våre liv nå. Dermed slår evigheten ned i tiden og fyller den med sitt nærvær. Liturgien forteller om noe som har skjedd i fortiden, men i det vi hører om det, og feirer den begivenheten som har hendt, blir den nærværende og skjer hos oss nå. Den reiser inn i vår tilværelse, og vi inn i den. Slik opphever liturgien på en viss måte de historiske begrensninger, og gjør det som skjedde i fortiden nærværende. Det er det vi med et bibelsk ord kaller "ihukommelse", som ikke bare betyr å minnes eller huske på, men som mer innebærer at det fortidige blir nærværende og aktuelt i nuet.

Denne boken har vært inspirerende lesning, og etter mine begreper har Flemming Baatz Kristensen lykkes svært bra med å realisere målsettingen han har hatt med denne boken, og ser fram til fullføringen av verket med neste bind som kommer til våren!

Jeg slutter meg til forlagtes beskrivelse og anbefaling: "Bogen er en guldgrube, fyldt med både livsnære og dybtborende teologiske refleksioner."

Fleming Baatz Kristensen: På pilgrimsrejse i kirkeråret 1
Fra første søndag i advent til langfredag
Lohse forlag 2019
416 sider, innbundet