Pakket i filt

Rachel Held Evans, Inspirert: Om å felle kjemper, gå på vannet og elske Bibelen igjen.

Oversatt av Hans Ivar Stordal.

Verbum, 2020. 286 s.

Denne boken er fortellingen om forfatterens forhold til Bibelen, og fortellingen burde i utgangspunktet være interessant. Hun vokste opp i en sammenheng hun beskriver som preget av evangelikal biblisisme og fundamentalisme. Som en selvstendig tenkende ungdom oppdaget hun at hun på denne måten hadde fått en bibelfasit hvor kartet ikke stemte med terrenget. Bibelen var ikke en bok man kunne slå opp i for å finne ferdige svar på alle viktige spørsmål. Både gudstro og bibeltillit fikk på denne måten en alvorlig knekk. Men bibelfascinasjonen forlot henne ikke, og etter hvert fikk hun hjelp av bibelforskere som hjalp henne å nærme seg Bibelen på en ny måte. Nå kunne hun se den som en bok full av fortellinger som utfordrer og engasjerer. Det er ikke alltid opplagt hvordan tekstene skal forstås, og de lar oss sitte igjen med mange flere spørsmål enn de besvarer. Bibelgleden hennes ble bevart, og den fikk et nytt og bedre fundament. Denne nyoppdagede bibelglede er det hun ønsker å dele med sine lesere.

Boken er delt i åtte kapitler som tar for seg ulike deler av Bibelen: Fortellingene om skapelsen, utferden fra Egypt, erobringen av det lovede landet, visdomslitteraturen, profetene, evangeliene, underfortellinger og Paulus-brevene. Alle kapitlene innledes med en fiktiv fortelling som tematiserer aspekter ved tekstenes tilblivelse eller brukshistorier. Forfatteren legger ikke skjul på at det er aspekter ved bibelfortellingene hun finner problematiske. Det er ikke lett å forholde seg til en kjærlig Gud som gir befaling om at folk skal utryddes. Mirakelfortellingene er heller ikke noe en moderne, velinformert leser uten videre tar til seg. Men forfatteren gir ikke opp i den første motbakken. Hun stiller spørsmål til tekstene og lar dem stille spørsmål tilbake, og prøver å befri tekstenes innsikt fra deres kontekstuelle fangenskap. Samtidig løfter hun fram det i Bibelen som det er lett å oppfatte som vakkert, innsiktsfullt og dypt meningsfullt.

Den litteratur forfatteren har arbeidet med og viser til under sitt arbeid med bibeltekstene, er stort sett litteratur skrevet av samtidig bibelforskere. På denne måten fungerer boken også som popularisering av sentrale synspunkter fra nyere bibelforskning, og et hovedpoeng er å få fram hvordan denne formen for bibellesning er så mye mer interessant og utfordrende enn de biblisistiske stereotypier forfatteren vokste opp med. Det er neppe noen grunn til å være uenig i det, og bokens suksess tyder på at dette er et budskap med en viss appell. Den engelske utgaven av boken skal ha ligget på New York Times' bestselgerliste, den norske utgaven har et meget begeistret forord av Merete Thomassen, og boken får for tiden massiv markedsføring fra Verbum.

Samtidig er det nødvendig å stille spørsmålet om ikke denne begeistringen for bibelforskningen også antyder bokens begrensning. Forfatteren har erstattet ett sett av ufeilbarlige bibeltolkere, de evangelikale, med et annet sett, de moderne bibelforskerne, og overfører sin ungdoms begeistring for den ene gruppen til den andre. Den som lider under denne veksling av autoriteter, er Bibelen, som aldri helt kommer til orde på sine egne premisser. Bibeltekstene blir nok både mer interessante og mer utfordrende med den nye innpakningen de får hos Evans. Den eksistensielle radikaliteten i de spørsmål de stiller oss, er imidlertid fremdeles pakket i filt og avspilt med sordin. Det blir fremdeles pen og pyntelig bibellesning til drøftelse i de intellektuelles salonger. Vi komme aldri utover det nivå Søren Kierkegaard ville ha beskrevet som det estetiske.

Sagt med andre ord: For denne anmelder var boken kjedelig, uinteressant og forutsigbar. Den har gode enkeltheter, men som helhet fungerer den ikke. Jeg har vært inne på tanken om at det kan skyldes at jeg ikke er en del av målgruppen. Jeg innser at popularisert bibelforskning for mange lesere kan være interessant på en annen måte enn for en gråhåret teologiprofessor som svært ofte sitter med følelsen av å ha lest dette før. Likevel tror jeg bokens problemer stikker dypere; det blir for glatt og forutsigbart. En åpenbar mangel er fraværet av samtalepartnere fra tiden før det 20. århundre. Kirkehistoriens rike forråd av bibelutleggelse er simpelthen helt borte. Hadde forfatteren kjent litt til dette, ville hun ha visst at hennes oppdagelse av at Bibelen består av fortellinger med åpen slutt, ikke er en nyoppdagelse, men en gjenoppdagelse. Kirkens store bibelutleggere har alltid lest Bibelen slik. Samtidig er de av åpenbare grunner ikke så bundet til vår tids allmennkulturelle stereotypier som de forfattere Evans har valgt som sine ledestjerner. Derfor kan de hjelpe oss til å se utfordringer i bibeltekstene Evans og hennes autoriteter ikke er i nærheten av.

Dette er en bok av en forfatter som er underveis. Dessverre døde hun altfor ung av en infeksjonssykdom bare kort tid etter at hun hadde skrevet denne boken. Dette var altså så langt hun kom. Kanskje boken kan inspirere noen av sine lesere til å ta fram selve Boken og la seg utfordre av den på en ny måte. Da vil den tross alt ikke ha vært skrevet forgjeves.

15.3.2021

Knut Alfvåg