Partnerskap og kirketukt

Hvordan skal vi tydeligst kalle homofile partnere til omvendelse? Partnerskapsloven er enda et uttrykk for distanse mellom Norges lover og Bibelens åpenbaring av Guds vilje. De fleste brudd på Norges lover er også brudd på Guds bud, og dermed er det korrespondanse mellom rettsfølelse og syndserkjennelse, f. eks. ved bedrag, diskriminering og overgrep. Det utbrer seg et syndsbegrep som går ut på at dersom et forhold ikke er til direkte sansbar belastning for den nærmest berørte, så er det ikke synd.

Vi tror at Guds åpenbarte vilje er god, selv om den kanskje ikke synes god på kort sikt. Vi ønsker å skjerpe oss i skjelningen mellom hva som er Guds åpenbarte vilje og hva som er menneskelige tradisjoner. Tradisjoner argumenterer vi for, dersom vi mener de er fruktbare. Guds vilje forkynner vi.

Overfor homofile partnere står vi uten støtte i Norsk lov, men vi er forpliktet til å forkynne Guds lov som den gode livsramme også for dem.

Forkynnelsen skal skje generelt i menigheten, deretter spesielt til dem det gjelder, med klar orientering om hvordan kirketukt ved nattverdbordet blir aktuelt. Det er viktig å ta god tid i denne fasen. Så skal den ansvarlige prest orientere og evt. rådføre seg med biskopen, og så skal presten gi tydelig melding til dem det gjelder, at de må vende om før nattverdbordet igjen kan åpnes for dem.

Arbeidsutvalget i FBB

Harald Kaasa Hammer, formann

Arne J. Lund, nestformann

Boe Johannes Hermansen, sekretær