Perspektiver ved døpefonten

Her i landet er vi gjennom mange hundre års tradisjoner blitt fortrolig med dåpen som en naturlig del av kirkens liv. Men nettopp derfor kan det se ut som om dåpen også er blitt en selvfølgelig del av kirkens liv, i negativ forstand. For når noe blir en selvfølgelighet, mister det lett sin kraft. En selvfølgelighet provoserer ikke. Den beroliger ikke heller. Den bare er der, uten å bli aktet noe særlig på.

Dåpen er for mange av en slik art. Det som skjedde for de mange år siden; ti - tyve - kanskje femti; hva har det å gjøre med livet her og nå? Hvilken betydning har dåpen egentlig - eller bør den egentlig ha - i mitt kristenliv til hverdags?

Helheten

I boken "Nytt liv. Perspektiver ved døpefonten" presenterer Håkon Fred. Breen dåpens mange sider. Denne boken er blitt til i forlengelsen av et foredrag Breen holdt i FBB-regi, og er bygget opp rundt stikkordene "Forutsetningene", "Fødselen", "Fortsettelsen" og "Fullendelsen". Forfatteren knytter den bibelske undervisning om dåpen til det alminnelige troslivet i hverdagen. Mot holdningen til dom en ubetydelighet fra en mer eller mindre fjern fortid, blir den her relatert til hele fylden i det kristne liv.

Breen gir mange gode og nødvendige impulser til fornyet konsentrasjon om dåpen og dens betydning. Et studium av denne boken kan gi god hjelp til ny refleksjon over troens mysterier, og nye innfallsvinkler til forkynnelsen.

Billedbruk

Breen er utradisjonell både i billed- og språkbruk. Og vi tar med ett eksempel:

Brettseiler

Hva .. (er) sammenhengen mellom dåpen og omvendelsen? Luther taler med stor billedrikdom om skipet (arken) som fortsetter ferden og holder stø kurs. Når skipet blir forlatt eller tapt av syne, setter det angrende mennesket sin lit til "redningsplanken" eller "brettet", som er et bilde på boten. Det klamrer seg til omvendelsen og mister interessen for dåpen. Eller som Luther sier: Det finnes knapt noen voksen som husker sin dåp eller roser seg av den. Derimot finnes det noen som forsøker å komme seg i land, redde livet på "planken" eller på "brettet".

Bildet kan - i vår tid - få en til å tenke på en enkelt detalj ved brettseiling. Seileren må holde både seg selv og brettet i den rette balanse... En blir opptatt av å manøvrere på egen hånd... "Så er det altså ikke på noe brett, men på selve det solide skipet at man blir ført til livet" (Luther).

H.Fr. Breen: "Nytt liv. Perspektiver ved døpefonten" Lunde Forlag 1992