Pia desideria (-86)

Til Den norske Kirkes biskoper og Det kgl. Kirke- og

Undervisningsdepartement, ved Kirkestatsråden.

Pia desideria.

Undertegnede vil gjerne først få takke for det store arbeid som har vært gjort til fornyelse av gudstjenesteliv, liturgi og salmebok.

Imidlertid har mange av oss vært urolige på grunn av kollektbønnene i den nye høymesseliturgien. Disse holder neppe mål overfor Guds Ords og Bekjennelsens lære når det gjelder lov og evangelium, samt antropologien, jfr. artikler i Luthersk Kirketidende nr.2-3, 1986. Den samme uro gjør seg gjeldende overfor Syndsbekjennelsen og Menighetens forbønn.

Ved siden av det store alvor som her ligger i saken selv, er dette bekymringsfullt også av to andre grunner:

• For det første: Hvis liturgien som "das gebetete Dogma" står i et spenningsforhold til Confessio Augustana, står vi som kirke i fare for å få to divergerende bekjennelser. Av disse to er det helt klart liturgien som har størst påvirkningskraft overfor kirkens lemmer.

• For det andre: Det øvrige stoff i liturgien er i stor grad felleskristelig stoff. Det som sikrer vår identitet som evangelisk-luthersk kirke er i vesentlig grad knyttet til Kollektbønnene. Vår kirkelige identitet er med andre ord satt på spill. Dette er desto mer alvorlig ettersom også Syndsbekjennelsen og Menighetens forbønn er svake på de over nevnte punkter.

Undertegnede vil derfor be om at de nye kollektbønnene blir trukket tilbake for en fullstendig ny gjennomgang og revisjon i lys av antropologien og lov og evangelium. Saken er for alvorlig til at dette kan forskyves til en senere liturgirevisjon i en uviss fremtid.

Dernest vil vi be om at Veit Dietrichs bønner i mellomtiden tillates brukt som kollektbønner, og subsidiært fritt kan benyttes som alternativer til nåværende kollekter.

Vedlagt følger det statistiske undersøkelsesmateriale som ligger til grunn for artiklene i Luthersk Kirketidende.

Bergen, 25/4-1986.