Politisk teologi

Forfatteren, som har en postdoktor-stilling ved MF i Oslo, ønsker med denne boken å vise at det ikke er så enkelt. Alle former for politisk tenkning har teologiske elementer. Det ikke-realiserbare ønsket om å få dem bort bør derfor erstattes av arbeid med å identifisere dem og tenke gjennom hvilken betydning de har og bør ha.

Bokens første del handler om den franske revolusjon og de teologiske aspekter ved det kongedømme den avskaffet. Kongen inkarnerte statens makt. Når kongemakten var avskaffet, hvordan skulle da politikkens teologisk-symbolske dimensjon ivaretas?

Liberalismens svar var å tilstrebe en sekulær stat og en sekulær politikk, og dette drøftes i bokens andre del. Liberalismen er imidlertid selv forankret i et utpreget teologisk prosjekt, nemlig den kristne tanke om alle menneskers likeverd. Forsøk på å erstatte kristen teologi som ideologisk fundament ledet bare til etableringen av alternative teologier, ikke til frigjøring fra teologien – her viser Bergem til Spinoza som et viktig eksempel. En liberalisme-kritiker som Marx pekte også på de elementer av teologi som var integrert i det borgerlige, liberale samfunn.

Liberalismens sekulariseringsprosjekt forstår seg selv som et svar på de utfordringer Europa stod overfor etter religionskrigene etter reformasjonen. Men hva om dette ikke primært var religionskriger, men nasjonalstatenes forsøk på finne seg selv, mens de samtidig gjorde utstrakt bruk av kristen tenkning? Dette har ledet til en debatt Bergem omtaler som det store arveoppgjøret, og som han drøfter i bokens tredje del. Dette arveoppgjøret dreier seg om spørsmålet om det moderne, sekulære samfunnet står støtt på sine egne premisser, eller om det i sin essens er en mer eller mindre vellykket sekularisering av det kristne synet på historien. Avslutningsvis i denne delen drøfter Bergem populismen som en aktuell utfordring til det liberale samfunn.

Bergems bok drøfter en viktig og relevant problemstilling, og gir oversikt over et stort materiale. Mange tenkere har arbeidet med disse problemstillingene, og Bergem gir mange gode og treffende referater. Kanskje han gir for mange? Denne bokens svakhet er at problemfeltet den diskuterer, er stort og uoversiktlig, og Bergems forsøk på å sortere det framstår som nokså forsiktig. Det denne boken mangler, er derfor etter min oppfatning en klar tese som kunne ha bidratt til å strukturere stoffet tydeligere. Det vi lærer av boken slik den foreligger, er at det er mange som har hatt tanker om det moderne, liberale prosjektet, og det er flere uløste problemer i dette feltet enn det vi i utgangspunktet tenker oss. Dette er både viktig og riktig. Men en som kjenner feltet så godt som det Bergem gjør, burde ha vært tydeligere til stede i framstillingen og styrt den mot en mer ambisiøs konklusjon. Det hadde etter min oppfatning gjort boken mer lesverdig.

Ragnar Misje Bergem, Politisk teologi. Oslo: Dreyers forlag, 2019. 228 s.

VID/MHS 20. november 2019
Knut Alfsvåg