PREK – en liten forkynnerhåndbok

Forkynnelsens oppgave og utfordring er både formidabel og frydefull. Selv med tykke homiletiske verk i hyllene, og hodet og erfaringen full av strukturer, utkast og kunnskap om alle forkynneroppdragets sider, kan en prest og predikant iblant kjenne seg litt hjelpeløs: Hvordan gripe dette an denne gang? Eller som taler på terskelen til tjenesten: Hvordan gjøre dette i praksis? Da kan det være både forløsende og fornyende å kunne gripe fatt i noe enkelt, begripelig og inspirerende til hjelp i prekenoppdraget.

Det har Torkild Masvie, biskop i Den lutherske kirke i Norge, gitt oss i det lille heftet PREK, utgitt av LKNs presteutdanning AdFontes i 2020. Håndboken kom sogar ut som bilag i både Dagen og Utsyn for ikke lenge siden, og bør således være lett tilgjengelig for de fleste. Som prest og forkynner gjennom en årrekke har Masvie et vell av erfaringer å øse av som han gir oss til beste i heftet. Det er tiltenkt prestestudentene i AdFontes – og andre som kan ha nytte av det, som det heter i innledningen. Det bør bli mange, for dette er godt stoff.

Heftet på snaut 70 sider er delt i tre hoveddeler: talens forberedelse, dens gjennomføring og til sist refleksjoner i etterkant av prekenen. Som et tillegg kommer en utgave søndagstekstrekker som NELK – Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid – har utarbeidet som et alternativ eller supplement til tekstrekkene som benyttes i Den norske kirke og mange frikirker. Til slutt kommer en orientering om presteseminaret AdFontes.

Det er kjente og nær sagt selvsagte temaer vi møter i de tre hoveddelene: Hvordan starter du dine forberedelser? Hva er hovedkildene til din inspirasjon og taleinnhold? Hva er det egentlig du har tenkt å si? Hvor lenge har du tenkt å tale? Vet du hvem som kommer til å høre? Har du tenkt å tale til dem eller noen andre? Om lov og evangelium i forkynnelsen. Det viktige etterarbeidet. En kjedelig preken – fins det? Når det går dårlig en dag – hva da? For å nevne noen.

Heftet har selvsagt betydelige begrensninger fordi det er superkort i sin behandling av et giganttema. Det meste blir ikke sagt fordi det ikke er plass. Men det som sies er stort sett svært bra. Heftet har noen sterke sider. Det er først og fremst tydelig Bibelorientert. Bibelen – helst på grunnspråkene – må være vår fremste kilde til prekenen. Så behandles enkelttemaene i korte avsnitt og hovedsakelig i stikkords form. Språket og formuleringene er jevnt over gode, noen ganger glitrende. Og vi får noen særdeles viktige påminnelser og kloke betraktninger. Noen eksempler: ‘Du må begynne forberedelsen tidlig nok til at prekenen kan bli til gjennom modning.’ In casu: søndag kveld uken i forveien, mener Masvie. – ‘Skal vi være sendebud for det vi formidler i prekenteksten, må vi selv settes fyr på av Guds ord.’ – ‘Du kan hikke og stamme og ha alle slags uvaner. Folk hører stort sett hva du prøver å si likevel.’ Ganske sikkert en trøst for mange både nye og gamle studenter. – ‘At folk ikke tåler lange prekener, er bare tull. Det folk ikke tåler, er tunge og uengasjerende prekener.’ En sannhet med visse modifikasjoner, men her er helt klart et poeng. Masvies egen anbefaling: Tal så lenge du holder folks oppmerksomhet. Dermed bør de fleste prekener få ut landingshjulene før 30 minutter er gått.

Prekenens sak og sentrum iflg PREK er dette: ‘Å gi menigheten Guds ord, som både dømmer og trøster oss. Den skal peke på hva vi har i Jesus Kristus, det han har gjort for oss og gitt oss ved sin stedfortredende død på korset. Denne sannhet skal gis tilhørerne som en god fortelling med viktige og spennende problemstillinger og gjerne noen overraskende vendinger. For å lykkes med dette, må du legge bort det meste av det spennende du fant i prekenforberedelsen.’ Et helt vesentlig perspektiv. ‘Kill your darlings’ sa Olav Skjevesland til oss på praktikum.

Enkelte anbefalinger virker mindre gjennomtenkte. I tillegg til å lese tekstene på hebraisk og gresk, bør predikanten også innom Septuaginta for å se hva den greske oversettelsen av GT sier, er rådet fra Masvie. Her vil de fleste bare himle med øynene. Lykkelige er de som i det hele tatt får sett på grunnteksten på gresk; selv her svikter det for mange. – Og: ‘Ofte er gamle bibelkommentarer bedre enn nye’, hevder Masvie. Det er bare delvis sant. Her er også nyere bidrag av høy kvalitet vi vil ha stor glede av å konsultere, og vi må i sannhet se verdien av å ‘hente fram både nytt og gammelt av forrådet’, for å si det med Matt 13,52.

Få ting stenger mer for budskapet enn å høre predikanten si ‘du’ og ‘dere’ i belærende form. Vi må preke like mye til oss selv og si jeg, vi og oss, utfordres vi til. Så sant. Ordet rammer oss alle, inkludert predikanten selv. Og samtidig: iblant hører så til de grader også den direkte tiltalen og ‘du’-formen med, når utfordringen lyder til omvendelse og å ta imot evangeliet. Her er en viktig balansering vi ikke må unnfly.

Summa: Tolle lege!

Rolf Ekenes

P.S.

I Danmark har PREK blitt tatt imot med stor glede. Leif Andersen, kjent teolog, forfatter og lærer ved dansk MF, har sendt ut heftet til alle sine studenter i homiletikk. Han skriver:

”Jeg har læst stabler af prædikenvejledning og har undervist i det i flere årtier. Alligevel møder jeg i Torkild Masvies hæfte gode råd, citater og vinkler, som jeg ikke har set før! Det er en stor fornøjelse, og jeg vil anbefale det på det varmeste. Her forenes sund tillid til Skriften med sund mistillid til mig selv; og alligevel er den samlede overskrift opmuntring og frimodighed.”

Publikasjoner – Ad-Fontes presteutdanning (ad-fontes.no)