Presterettigheter I Den norske kirke.

FBB-uttalelse:

Sentralstyret i FBB, oktober 2001

Presterettigheter i Den norske kirke.

For sentralstyret: Olav Myklebust (form.) og Boe J. Hermansen (sekr.)

Børre Knudsen er av biskop Ola Steinholt fratatt sine prestelige fullmakter og rett til å opptre som prest i Den norske kirke. Etter lagmannsrettsdommen som avsatte Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen, er dette ikke så uventet. Knudsen har selv sagt at biskopens handling er betydningsløs. Men er den det for Den norske kirke (Dnk)? Er det å frata prestelige fullmakter, slik Steinholt hevder, en rettferdig reaksjon på at Knudsen har opptrådt og uttalt seg som om han skulle være biskop?

Det er vel knapt noen som har ment at Børre Knudsens bispevigsel og -gjerning har vært noe annet enn en nødsforanstaltning, fordi den stedlige biskop og kirkens ledelse ikke har tatt nødvendige skritt for å verne om det Guds ord lærer. Slike nødsforanstaltninger er velkjent fra kirkens historie.

Etter lagmannsrettsdommen råder det ingen tvil om hvem som etter kirkeretten er statskirkebiskop i Nord-Hålogaland. Det gjorde det heller ikke før. Alvoret nå ligger i hvordan biskop Steinholt bruker lagmannsrettsdommen til å frakjenne sine læremotstandere prestelige fullmakter på ethvert sted i Den norske kirke.

Steinholt anfører at det kan forekomme at en som er ordinert, utvikler seg i en uheldig retning og derfor ikke bør fortsette som prest. Men hva når en biskop utvikler seg i en uheldig retning i forhold til kirkens læregrunnlag og ordinasjonen?

I denne saken har flere biskoper utviklet seg i uheldig retning og splittet Kirken i lærespørsmålet. Mye taler for at biskop Steinholt som part burde være mer tilbakeholdende med å handle på hele Kirkens vegne.

Alvoret ligger både i handlingens innhold, men også i mangelen på offisielle reaksjoner på en slik "opprydning" i Dnk. Nok en gang er det bekreftet at prester som følger sitt ordinasjonsløfte i ord og handling vil få det vanskelig i Dnk. Når kirkens lære endres for å tilpasse seg tidsånden, ofres enkeltpersoner til fordel for det politisk korrekte. Tilpasning og lojalitet mot overordnede blir viktigere enn Skrift og bekjennelse. Dette framstår ikke som mindre absurd og kritikkverdig når vi vet at de som i ord og handling bryter med både Skrift, bekjennelse og Kirkemøtet ikke møter noe i nærheten av de samme reaksjonene som Knudsen nå har fått oppleve.

Støtter de andre biskopene Steinholts handling? Deres stillhet vitner antagelig om dette. Men ser de ikke konsekvensene av Steinholts handling?

Skal Dnk tømmes for prester som våger å holde fast ved ordinasjonsløftet mot en politisk overmakt?

Til alle menighetslemmer i Dnk som deler smerten over denne utviklingen, må oppfordringen være: Støtt opp om de prestene som fortsatt viser troskap mot Skrift og bekjennelse. La dem få vite at de ikke står alene. Stå sammen med dem også når det koster. "Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre! Skam deg heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men lid også du vondt for evangeliet med den kraft Gud gir." (2 Tim 1,8)