Prestetjeneste også for kvinner?

Klaus Berger, Priesterweihe auch für Frauen?

Münster: Aschendorf Verlag, 2012.

Forfatteren av denne boken var professor i Det nye testamente ved universitetet i Heidelberg. Han var født i 1940 og døde sommeren 2020. Som romersk-katolsk teolog ved et evangelisk fakultet var han kontroversiell, men samtidig også en økumenisk brobygger. Han var opptatt av Det nye testamentes jødiske bakgrunn, kritisk til Bultmann-skolen og har skrevet viktige bøker både om Jesus og Paulus. Det er ikke mye av Berger som er oversatt, men for den som leser tysk, er han vel verdt et nærmere bekjentskap. I tillegg til den boken som her anmeldes, gav han i 2019 ut en bok om ekteskapsforståelsen i NT. Da jeg skrev min bok Bibelen uten filter, hadde jeg god hjelp av begge disse bøkene.

I denne boken er Bergers målsetting å undersøke begrunnelsen både for den tradisjonelle avvisning av ordinasjon av kvinner og det endrede standpunkt blant protestanter i nyere tid. Han har funnet deler av den tradisjonelle argumentasjon problematisk og har derfor overveid å anbefale en endring. Bokens konklusjon er likevel at han ikke kan gjøre det.

Det er etter Bergers oppfatning tydelige forskjeller mellom Jesu og Paulus’ forståelse av tjenesten i kirken. Jesu forståelse av ledelse fokuserer primært på at det er en forpliktelse til å tjene. Dette realiserer han selv, og det gjør også mange av de kvinner NT forteller om. Kjernen i den livsvei Jesus peker på, er bønn og tjeneste, og der kjenner NT ingen tilbakeholdenhet for kvinner. Dette er rent åndelige aktiviteter som ikke hemmes av elementer av verdslighet. Paulus arbeider derimot med en tanke om trinnvis avbildning og representasjon. Av dette trekker Paulus konsekvenser for hvem som med rette kan representere Kristus i liturgien.

Berger reflekterer så over betydningen av at det primært anvendes mannlige metaforer om Gud i Bibelen. Dette har etter hans oppfatning å gjøre med at Gud primært framstilles som Skaper og dommer, og dermed med en distanse til det skapte som en mor ikke har. Dette kan vi ikke endre på uten at gudsbildet endres på en grunnleggende måte. Det er for Berger en viktig grunn til kvinner ikke bør gis det oppdrag å lede menighetens liturgi. Prestens rolle som liturgiens leder har elementer av gudsrepresentasjon ved seg enten en liker det eller ikke, og det er kvinnens fortrinn, hennes større nærhet til livets tilblivelse og utvikling, som gjør at det er unaturlig å gi henne en lederrolle i liturgien. Kvinner er i en viss forstand så dypt involvert i det typisk menneskelige at det svekker deres mulighet for å avbilde og representere det ved Gud som skiller ham fra det menneskelige. Det er derimot naturlig å forestille seg kvinner som nådens mottagere og dermed som de forbilledlig troende, slik NT også gjør gjentatte ganger.

Berger var aldri redd for å gå på tvers av det allment etablerte hverken i romersk-katolske eller evangeliske sammenhenger, og det merkes også i denne boken. Samtidig preges den av en etter min oppfatning forbilledlig vilje til å ta bibelteksten på alvor, til å ville leve seg inn i de bibelske metaforer og se nettopp dette som grunnleggende for livet i kirken og verden. Vi er aldri i tvil om at Berger drøfter de nytestamentlige tekstene ut fra en grunnleggende respekt for kvinners og menns likeverd. Men det opphever ikke alle ulikheter hverken i det daglige eller i de bibelske metaforer. Hva det kan og bør bety for oss, er et viktig spørsmål, og Bergers bok er god hjelp for alle som tør å sette sine fordommer på spill i møte med det spørsmålet. Det man vinner i kulturell aksept ved å la den bibelske representasjonstenkning, og dermed det bibelske gudsbilde, overkjøres av likestillingsideologi, taper en fort i liturgisk rikdom og mangfold. Det er Bergers bok en viktig påminnelse om.

5.1.2021

Knut Alfsvåg

Boken kan kjøpes her