Recent Six-Day Creation Rather than Macro-Evolution: The Comforting Message of Scripture

Graden Doctor of Ministry er noe annet enn hva vi i Norge vanligvis forbinder med doktorgrad. Den er mye mer praktisk rettet og formålet er å utruste til praktisk tjeneste i kirken, snarere enn å være et tungt bidrag inn i akademia. Dette gjenspeiles også i boken til Kristianslund, med flere innskutte avsnitt hvor ulike praktisk teologiske implikasjoner drøftes. Dessuten er hele kapittel 9 viet til «Practical Ministerial Suggestions».

Alle som kjenner eller er involvert i debatten om forståelsen av forholdet mellom Bibelens skapelsesfortelling og evolusjonsteorien, vet hvor betent og vanskelig temaet er. Argumentene fra begge sider ender nesten alltid opp i anklagen om at motparten river ned kristentroen og står i fare for å føre mennesker bort fra sannheten. Det gjør at det ikke er noen takknemlig oppgave å anmelde et verk som tydelig tar stilling i debatten. Særlig for en som er opplært i den tilnærmingen man gjerne finner i bedehusland, og som ofte begrunnes med Wisløffs betegnelse av 1 Mos 1 som «tilbakeskuende profeti», nemlig at dette er et spørsmål man holder litt åpent. Grunnene til det er kunnskapen om at naturvitenskaplige hypoteser og teorier i sitt vesen er (iallfall bør være) i flyt, og at man holder muligheten åpen for at 1 Mos 1 er en type tekst som ikke skal forstås «bokstavelig» i tradisjonell forstand.

Som leser har det vært en utfordring å bli helt klok på hva slags type avhandling dette er. På den ene siden har avhandlingen en klar struktur og metodisk oppbygning. Språket og setningene er lettfattelige og det føres fotnoter og litteraturliste. Innenfor de rammene som legges i innledningen gjør Kristianslund jobben han har sagt han skal gjøre.

Samtidig gjøres det en del grep, som bryter kraftig med de forventningene jeg har til en akademisk oppgave. Dette gjør at jeg sitter igjen med inntrykket av at dette like mye kan kalles en populærvitenskapelig apologetikkbok. Og som apologetikkbok mener jeg boken fungerer mer som «indremedisin» for dem som allerede deler Kristianslunds syn, enn som overbevisende argumentasjon for dem som hører til den motsatte fløyen.

For det første går Kristianslund svært bredt ut og sveiper over en rekke problemstillinger. Der jeg forventer en dyptpløyende drøfting av skapelsestekster og naturvitenskap, får jeg også betraktninger om Guds verdensstyre, det ondes problem, mosaisk forfatterskap av Pentateuken, friske hypoteser om overlevering og nedskriving av urhistorien og mye mer. Alle disse er tema som i ulik grad er relatert til Kristianslunds prosjekt, men omfanget gjør at forholdet mellom bredde og dybde blir uklart.

For å spinne videre på problemstillingen om forholdet mellom bredde og dybde, synes jeg også Kristianslund er for unyansert i sin kategorisering av posisjoner. Blant annet er det vanskelig å komme unna inntrykket av at tolkninger av 1 Mos 1 som avviker fra Kristianslunds tolkning, synes å havne i kategorien «forkjemper for evolusjonsteorien». Det er forståelig at man må lage noen brede kategorier når en så omfattende diskusjon skal behandles på 200 sider, men her savner jeg nyansene.

En tredje ting som bryter med mine forventninger til en akademisk avhandling er at Kristianslund, både i innledningen og langs med, gjennomgående gir inntrykk av å ville definere bort fra diskusjonen de aller fleste motargumentene til hans syn. For eksempel er argumentene til hverken John Walton eller John Lennox gitt oppmerksomhet. Walton nevnes riktignok, men avvises fordi tolkningen hans av 1 Mos 1 er for komplisert(!) og fordi han i boken «The Lost World of Genesis One» unngår å gå inn på viktige teologiske spørsmål (som jeg absolutt mener Walton skylder sine lesere å gå inn på, bare så det er sagt). Både Walton og Lennox har mye innflytelse i evangelikale miljøer, så etter mitt syn ville det vært naturlig iallfall å gå i diskusjon med argumentene deres. Særlig mener jeg at deres argumenter knyttet til sjangerspørsmålet er vel verdt å drøfte.

Den naturvitenskapelige diskusjonen har jeg ikke inngående kjennskap til, men jeg vil anta at det finnes både geologer og biologer som sitter på argumenter og data de vil mene man ikke uten videre bare kan definere ut av diskusjonen.

Disse nevnte innvendingene mener jeg svekker styrken i prosjektet til Kristianslund betraktelig. Gitt de rammene og premissene han setter opp, synes jeg han presenterer sitt eget syn på en grei måte. Det har en rimelig god indre sammenheng. Problemet for meg er at så mange motargumenter (vi kan kanskje si anomalier) blir definert bort fra diskusjonen. 

Dessuten synes jeg også noen av argumentene biter seg selv i halen. Ett eksempel er behandlingen av 2 Mos 31:17, hvor skapelsesuken brukes som argument for Israels sabbatsfeiring. Der begrunnes det på følgende vis: «men den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut». Helt korrekt påpeker Kristianslund at «pustet rolig ut» er et uttrykk som skaper inntrykk av at Gud må hente seg inn, noe som er teologisk uholdbart. Derfor er han villig til å forstå dette uttrykket i samsvar med en engelsk oversettelse som sier «had pleasure in it» og begrunner det med at dette høres bedre ut i hans ører. Jeg er ikke uenig i konklusjonen om at dette må forstås annerledes enn «bokstavelig», men for meg er dette et eksempel på at noe som kan brukes (og blir brukt) til å problematisere Kristianslunds overordnede fortolkningsprinsipper altfor raskt og enkelt avvises.

Med disse betraktningene vil jeg avslutte den kritiske delen av anmeldelsen. For å oppsummere vil jeg si at innholdet i avhandlingen har relativt god indre sammenheng gitt de rammene Kristianslund har gitt den. Det jeg er kritisk til er tendensen til å definere bort motargumenter. Og akkurat dette er en så grunnleggende sak, at jeg mener det på avgjørende vis svekker prosjektet og gjør at det primært vil fungere som apologetisk «indremedisin» for dem som allerede har konkludert i saken.

Jeg har sympati for prosjektet til Kristianslund og deler behovet for å problematisere evolusjonsteorien. Det som gjør kreasjonismeprosjektet krevende å forholde seg til, er at det har et rasjonalistisk tilsnitt jeg ikke tilstrekkelig synes tar høyde for Guds mysterium.

Avslutningsvis vil jeg også gi litt ros til Kristianslund. Gjennom avhandlingen er det mange gode og nyttige teologiske refleksjoner, blant annet om sabbaten, om vårt syn på dyr osv.

Recent Six-Day Creation Rather than Macro-Evolution: The Comforting Message of Scripture
Ivar Kristianslund

Knut Kåre Kirkholm, undervisningsleder og høgskoleleder ved Fjellhaug internasjonale høgskole