Refleksjon om misjon

Andreas Nordli,

Offerlammets belønning: Bølger av misjonærer,

Ottestad: Proklamedia 2023,

200 s.

Leder for Ungdom i oppdrag, Andreas Nordli har delt sine refleksjoner om misjon i boka med den karakteristiske tittelen Offerlammets belønning: Bølger av misjonærer. Det første leddet er hentet fra herrnhutiske misjonærer som la ut fra København til Karibien og skal ha brutt ut i begeistring: «Må Lammet som ble slaktet motta belønningen for sin lidelse.» Det andre leddet refererer til grunntanken i boka om at misjonsinnsatsen historisk kan deles i distinkte bølger hvor hver bølge representerer en særegen måte misjonærer har vært sendt ut på.

Boka har en protestantisk, evangelikal horisont. Vekten på den pinsekarismatiske vekkelsen fra begynnelsen av 1900-tallet er sterk. Nordli skriver personlig, og målet er å vekke engasjement for og til misjon. Han legger ikke opp til noen kritisk prøving av materialet han trekker inn. Personene som blir presentert gjør boka spennende å lese. Mye av det Nordli presenterer kjenner vi fra de senere års nyheter og debatt om misjon, ikke minst gjennom Nordlis egen formidling. Et trekk som går gjennom presentasjonen av de forskjellige fasene, er betydningen bønn og vekkelse har hatt for resultatene av misjonen til ulike tider.

Mest plass bruker Nordli i tråd med bokas sikte på de siste par – tre hundre år. Mens den første protestantiske misjonsbølgen, fra William Carey av på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, betydde å krysse geografiske grenser og reise langt, utvidet den andre fra midten av 1800-tallet perspektivet til innlandsområder og evangeliserte ikke bare de lettere tilgjengelige kystene. Dessuten kom det tverrkirkelige perspektivet sterkere inn med denne bølgen; det samme gjelder det som kalles «trosmisjon», det at misjonæren selv stod for sitt underhold og hadde egne økonomiske støttespillere. De neste protestantiske bølgene særpreges mer av kulturelle enn geografiske forhold, nemlig fokus på etnolingvistiske grupper og kulturelle barrierer. I dagens bølge er misjonsmarken i noen grad flyttet til Vesten ved migrasjon og de mulighetene det gir til å nå mennesker. Nordli peker videre på rollen syner og drømmer spiller i dag, ikke minst i den muslimske verden. For øvrig er misjonen blitt multipolar ved at misjonærer sendes fra tradisjonelle misjonsland til nye slike og til gamle kristne land.

Budskapet i boka er friskt. Til slutt lister forfatteren opp typiske innvendinger mot å bli misjonær fulgt av tanker om dette og konkrete råd; dette er kortfattet, men ikke unyttig.

Ole Fredrik Kullerud