Retten til verdier

Det er riktig at etikk er læren om moral eller hvordan vi bør leve. Etikk kan imidlertid avspeile helt forskjellige verdier og grunnlag for moralen. Derfor er det å vise til etikk i seg selv ikke tilstrekkelig som grunnlag for en gitt argumentasjon. Til sist kommer det an på hvilke verdier som ligger til grunn for vår etikk.

Den normative etikken er systemer som viser til valg og livsførsel som er akseptabel eller etisk holdbar basert på gitte normer eller verdier. Slike normer kan være livssynsbaserte eller de kan være forankret i andre universelle verdier. Eksempel på slike universelle verdier er Bibelen og menneskerettighetskonvensjonen. Uetisk livsførsel er handlinger som prøver å omgå, skjule eller lyve seg fra en moral som er basert på de etiske verdier som er utledet fra normgrunnlaget.

Deskriptiv etikk er beskrivelsen av og baserer seg på faktisk livsførsel og gjeldende praksis og rettigheter i samfunnet. Denne etikken endrer seg med utviklingen i samfunnet og har ingen ideologiske eller livssynsmessige barrierer som styrer utviklingen. Dermed fremstår også oppnådde rettigheter som en etisk verdi som ikke kan utfordres.

Den normative etikken synes å være på vikende front til fordel for deskriptiv etikk. Utviklingen i samfunnet styres ikke lenger av verdier som er gitt, men av den utvikling som skjer og de verdier som dannes gjennom pressgrupper eller ved at store grupper i samfunnet aksepterer nye verdier på tvers av tidligere oppfatninger av hva som er rett og galt.

Dette kommer skarpt til syne når samvittighetsfriheten trues. Vi har flere eksempler på at enkeltmenneskers rettigheter stilles foran enkeltmenneskers normative verdier og livssyn. I et slikt tilfelle vil for eksempel reservasjonsretten for helsepersonell eller kirkelige ansatte være i fare. Hensynet til den bestemmende majoritet til ”å få sin rett” veier tyngre enn hensynet til å la samvittigheten få rom der en handling ville komme til å stride mot ens grunnleggende verdier.

Tar en bort reservasjonsretten og samvittighetsfriheten truer en i bunn og grunn all etikk som har som mål å korrigere moral og livsførsel. Da vil der ikke være andre styringsparameter for ”tidsånden” enn den rådende opinion og det ofte blir omtalt som utviklingen i samfunnet.

En professor i medisinsk etikk ved NTNU hevder i Dagsavisen at det er uetisk å tilby fosterdiagnostikk uten samtidig å la det være opp til kvinnen å ta abort. Jeg kan ikke forstå annet enn at også dette er et forsøk på å begrave den normative etikken eller å late som om den ikke eksisterer. Eller er det slik at rettigheter som er gitt eller oppstått i et samfunn er så hellige at de ikke kan utfordres av andre verdier og tenkesett?

I sin ytterste konsekvens står demokratiet også i fare dersom vi lar makta råde uten å bli utfordret av andre verdier, - enten makta kommer gjennom flertallsmakt eller posisjonsmakt.

Vi trenger – både i kirken og i samfunnet – at det gis konkret rom for verdier og en etikk som ikke bare gjenspeiler utviklingen, men som også kan legge gitte verdier til grunn for etisk refleksjon og en livsførsel som svarer til disse verdiene. Og vi trenger frem for alt retten til å kunne tro og stå fast på de klassiske verdier som Bibelen gir oss som fundament for etikken – og dermed også for livet.