Ryddig og nyttig

Hvilket innhold som skal legges inn i disse begrepene og hvilken betydning det har for enkeltmennesker i deres hverdag, kan være nokså varierende. Likevel vil nok mange troende og ikke-troende kunne gå med på at samfunnets generelle innstilling til kristendommen, både dens troslære og etikk, har endret seg betraktelig. Hvor det før ble satt grenser i lovgivning og i sosiale lag for hvordan Guds navn skulle bli omtalt, er det nå et demokratisk ideal å filleriste kristendommens sannhetspåstander. Hvor det før ble ansett som uproblematisk at Kristus er den eneste veien til frelse, er dette nå noe som vekker indignasjon hos pluralistisk innstilte mennesker. Hvor det før var enighet blant både troende og ikke-troende at konstellasjonen mor-far-barn er det naturgitte rammen for samlivet mellom mann og kvinne, er dette nå noe som oppleves som et angrep på individets rett til å utfolde seg seksuelt.

Mange flere eksempler kan anføres, og naturligvis vil det være forskjellig syn på hvorvidt alle disse endringene er utelukkende negative, men det generelle poenget blir stående: samfunnets innstilling til kristendommen er på flere punkt blitt likegyldig eller aktivt negativ. Med denne nye virkeligheten i bakhodet er det nødvendig at kristne begynner å tenke på nytt om sitt forhold til det verdslige regimentet. Og det er nettopp dette Joel Biermanns bok «Wholly Citizens» er et forsøk på.

Joel Biermann er en professor i systematisk teologi på Concordia Seminary – St. Louis i USA. Hans særskilte interesse er for kristen etikk, hvilket han også har skrevet en annen bok om, nemlig «A Case for Character» hvor han argumenterer for en luthersk dydsetikk. Biermann deltok også på For Oss-konferansen i 2019 hvor han talte over samme tematikk som diskuteres i boken som her anmeldes.

«Wholly Citizens» gir en kort og god innføring i toregimentslæren og dens relevans for våre liv i dag. Biermann tar for seg både den ærverdige Luthers egen tenkning og ulike fortolkere av Luther som han både markerer en enighet og en uenighet med. For etter Biermanns oppfatning, er det mange fremstillinger av Luthers tanke om kirke og stat som ikke er tro mot reformatorens idéverden. Et sentralt anliggende for Biermann er blant annet å ta et sterkt oppgjør med den utbredte tanken om at toregimentslæren er det samme som «a wall of separation between church and state» i hans amerikanske kontekst. Formulert på en annen måte: tanken om at religion ikke har noe å gjøre i det offentlige rom og at tro er en utelukkende privat sak. Videre, at kirken overhodet burde ha noe å si angående ulike politiske spørsmål. 

Likevel forfekter ikke Biermann en tanke om at det verdslige regimentet skal være servilt underlagt kirken på en måte lik Bonafacius’ lære i Unam Sanctam om at paven svinger både det verdslige og det åndelige sverd. Det er en klar distinksjon mellom regimentene og de har sine respektive ansvarsområder og oppgaver. I det verdslige regimentet er det primært loven som er det styrende. Mennesker får etter fortjeneste: har man gjort godt, får man belønning, og hvis man har gjort galt, får man straff. I det åndelige regimentet er det primært evangeliet om syndenes forlatelse som lyder. Mennesker får det de ikke fortjener av nåde for Kristi skyld, når de angrer og tror. 

På denne måten blir det klart at forholdet mellom de to regimentene har likhetstrekk med relasjonen mellom Kristi to naturer. Ved anvendelse av en tilnærmet kalkedonsk formulering hevder Biermann at det i forholdet mellom regimentene burde være «distinction without separation» og «co-operation without confusion». Og i det store og det hele burde det ikke glemmes at likesom Gud ikke er schizofren, så er heller ikke hans arbeid i verden gjennom regimentene det. Følgelig er heller ikke den individuelle kristne splittet opp i to på en måte som skulle få en til å tro at han ikke var underlagt Guds vilje i det ene regimentet, men fullstendig underlagt Ham i det andre.

Med dette utgangspunktet viser Biermann relevansen av toregimentslæren i prestekallet og for den enkelte kristne. Han gir mange praktiske råd som kan være til nytte. Noe av rådgivningen er naturligvis bundet opp til en amerikansk kontekst, men andre råd er mer universelle i sin natur. Hvorvidt man er enig i alle konklusjonene til Biermann kan diskuteres, men etter min mening er i alle fall hans grunnleggende gjennomgang av toregimentslæren både ryddig og nyttig. Uten tvil vil det også bli nødvendig med flere slike bidrag i den moderne debatten.

Joel Biermann: “Wholly Citizens: God's Two Realms and Christian Engagement with the World” 

Fortress Press 2017

250 sider