Åshild Mathisen
Ingen søndagsskole: Tro, makt og strid i Kristen-Norge
Oslo: Aschehoug 2021
288 s.
I Åshild Mathisens bok, Ingen søndagsskole: Tro, makt og strid i Kristen-Norge, kan man følge utviklingstendenser i norsk kristenliv fra slutten av 1990-tallet til for et par år siden. Mer presist handler boka om Mathisens tid i KrF og Vårt Land. Her er derfor også ting om journalistikk og om de mer organisatoriske endringene i Vårt Land, forholdet til «konsernet» blant annet.
Som ung kvinne med bakgrunn i den konservative Lyngen-læstadianske bevegelsen, i hennes tilfelle på Skjervøy, med universitetsstudier i Oslo og kontakt med radikale kristne miljøer i hovedstaden, legemliggjør hun en reise som i noen grad er parallell med utviklingen i Den norske kirke (DnK) i perioden. Hun er nok en mange «heier på», som det nå heter.
Det slo meg hvor god den første del av framstillingen er med beskrivelse av det læstadianske oppvekstmiljøet. Men senere partier når også denne høyden. Med bakgrunnen sin var hun en fremmed fugl i mange miljøer i hovedstaden. Det er møtet med den kristne makta hun skildrer. Tausheten hun beskriver som man i disse konfliktskye miljøene møtte folk med, er ikke vanskelig å kjenne igjen, især ikke for folk som kommer fra utenom den tjukkeste kristeligheta.
Samtidig er makt et utbredt fenomen, for å si det slik. Den finnes ikke bare i KrF og omegn, men overalt, og Mathisen nådde selv maktposisjoner, og var dermed del av kampen om makten. Det er jo til dels sin sak hun fører her. Og Mathisen har sin foretrukne teologi; det er hun i sin fulle rett til. Marginaliseringen av tradisjonell kristendom som hun er en skarp observatør av, innebærer for henne ikke nødvendigvis at kristendommen dør. «Den bare forandrer seg», som hun konkluderer med. Dette er en intelligent bok, skrevet av en person med utpregede analytiske evner som gir treffende observasjoner en endringer i Dnk de siste 25 år.
Ole Fredrik Kullerud