Samisk misjonær i Kina

Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg, Edvard Masoni:

Ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder,

Oslo: Pax forlag 2023,

282 s.

Fortellingen om Ole Edvard Nilsen (1870-1930) som fra og med det første amerikaoppholdet sitt tok navnet Masoni, gjør inntrykk på den som leser. Han var same, oppvokst i fattige kår i Rana, tok både utdannelse ved Misjonsskolen i Stavanger og legeutdannelse i USA. To perioder fikk han som misjonær i Kina. En lokal lærer og kulturpersonlighet i Rana betydde mye for ham i ungdommen, i tillegg til at han fikk gjennomføre amtsskolen før han tok til på sin misjonsutdannelse. Familie ble det fort tynt med, og han giftet seg aldri.

En linje både i livet hans og i boka som vi omtaler her, er kampen mot uretten som kan sammenfattes under begrepet kolonialisme. Nordmenn utsatte samene for dette, og dette var en del av et generelt vestlig handlingsmønster overfor ikke-europeiske folk. Både under reisene i Europa og USA på vei mot Kina og i Kina observerte Masoni med kritikk og moralsk indignasjon vesterlendingenes framferd. I Norge fikk han nok størst betydning på det samepolitiske området. I den tidlige samepolitiske bevegelsen hadde noen av lederne i likhet med Masoni sørsamisk bakgrunn.

Stridbar var han nok. Konflikten med Tønnes Frøyland som utdannet seg til lege på samme sted som Masoni og ble martyr i Kina, er et eksempel på det. Begavet og ikke minst skrivefør, evnet Masoni å sette poengene på en intelligent spiss. Dette førte ham i polemikk, også med representanter for Samemisjonen. Denne var ifølge Masoni til stor skade. Masoni virket i en tid med forsterket fornorsking og allmenn innflytelse fra rasehygienen i det politiske livet. Fremrykkingsteorien som professor Yngvar Nielsen hadde utformet og som innebar sen innvandring nordfra for samenes del, søkte Masoni å påvise uholdbarheten i.

Masoni kom til Kina i 1898. Imidlertid hadde han etter å ha gjennomført Misjonsskolen brutt med Det Norske Misjonsselskap (NMS) som han fant for statskirkelig orientert. Den første perioden i Kina var han utsending for Kinamisjonsforbundet (i dag Misjonssambandet) som hadde antatt ham under tvil. Masoni var eneste norske misjonær i landet under bokseropprøret. Det første oppholdet i Kina ble brutt av at han ble sagt opp av Kinamisjonsforbundet.

Han later til å ha stått på et mer avgjort luthersk standpunkt enn Kinamisjonsforbundet og avviste dessuten fri nattverd. Agitasjon mot Kinamisjonen ble et viktig innslag i forkynner- og foredragsvirksomheten som fulgte etter at han kom tilbake til Norge. Denne vakte åtgaum hos flere, men også Kinamisjonens motsigelse. Virksomheten var også en måte å legge seg opp penger på som han trengte til legeutdannelsen i USA.

Det teologiske engasjementet hans i Norge innebar kamp mot den nye forkynnelsen som gjorde seg gjeldende fra slutten av 1800-tallet og innebar et oppbrudd fra den haugianske arven. Boka legger i denne forbindelsen vekt på den pågående forkynnerstilen og de raske omvendelsene. Emissær Sven Foldøen i Ryfylke er særskilt nevnt i denne sammenhengen. Innflytelsen fra Rosenius’ forkynnelse med den frie nåden går forfatterne ikke inn på.

Vi får følge Masoni på reiser i Sápmi før en detaljert beretning om reisen tilbake til Kina. Det var nå ti år siden han hadde forlatt landet. Fra den tidlige fasen av dette andre Kina-oppholdet hvor han virket som frimisjonær, hører vi også om flere episoder før kildene tier. Masonis utrettelige innsats som korrespondent, særlig for den samiske avisa Waren Sadne, gjør at den andre Kina-reisen og den første tiden i landet er godt dekket, og denne øyenvitnedokumentasjonen øser forfatterne av.

Det var særlig på Sørvestlandet Masoni hadde konsentrert sin virksomhet i Norge, og her hadde han venner og oppholdt seg etter det siste Kina-oppholdet. I Åkra i Sunnhordland fant han til slutt sin grav som lokalbefolkningen sørget for.

Forfatterne er tilknyttet den samiske høyskolen i Kautokeino og skriver kapitlene på henholdsvis nynorsk og svensk. De har skrevet en henrivende bok om en særegen skikkelse i norsk misjonshistorie og norsk historie overhodet. Det blir en del gjentagelser i boka, men noen slike kan tjene pedagogikken. Boka har sluttnoter i tillegg til kildefortegnelser og litteraturliste.

Ole Fredrik Kullerud