Sammen om oppdraget

Det er godt å kunne kjenne på at vi i Frikirken er sammen om oppdraget. Sammen om å forkynne «omvendelse og syndenes forlatelse», slik som Jesus formulerte det i Luk 24,47. Vi har et fantastisk budskap! Evangeliet har kraft til å bryte alle slags lenker og sette mennesker fri fra synd, skyld og skam. Der hvor Jesus er der er det også helbredelse! Der hvor Den Hellige Ånd får rom der utbres Guds rikes nærvær, tankesett, verdier og kraft!

Evangeliet er med andre ord gode nyheter inn i enhver livssituasjon. Også for dem blant oss som kjenner på homofile følelser. Pastor, forfatter og apologet Sam Allberry karakteriserer seg selv som «en som opplever likekjønnet tiltrekning». Han har imidlertid valgt å følge Jesus og lever dermed som singel. Han skriver:

«Vi må forklare at den eneste riktige livsstilen for de som ekteskapet ikke er aktuelt for, er et seksuelt avholdende liv som enslig, men vi må også løfte fram det vakre bildet av at hele Guds folk – både gifte og enslige – er lovet bort til én ektemann, Kristus (2 Kor 11,2), at den som holder seg til Kristus, blir én ånd med ham (1 Kor 6,17), og at dette er den grunnleggende virkeligheten for alle troende.» (Allberry. Liker ikke Gud homofile? Side 66).

Ekteskapet presenteres i Bibelen som grunnlagt på et forpliktende løfte om livslangt samliv mellom én mann og én kvinne (1 Mos 2,24; Matt 19,5; Ef 5,31). Fordi dette både er den mest forpliktende og intime av menneskelige relasjoner, er den også den nærmeste parallellen vi har til forholdet mellom Jesus og kirken (Ef 5,31-32). Samtidig vet vi at både Paulus og Jesus selv levde som ugifte, og sølibatet er dermed på ingen måte noen nedvurdert livsstil i Skriften.

Jesus er den eneste som kan tilfredsstille våre dypeste behov. Han er livet, Han er Sannheten og Han er den eneste Veien. Det finnes ikke et eneste menneske eller noe annet av det skapte det er verdt å bytte bort Jesus Kristus med. Og som våre gode veteraner nylig skrev: «Vårt menneskeverd bygger ikke på hva vi får til eller vår seksuelle orientering, men hvem vi er: Skapt i Guds bilde, satt lite lavere enn Gud, Salme 8,6.»

Vi er alle skapt i Guds bilde med et ukrenkelig menneskeverd. På samme tid vet vi at syndefallet fikk konsekvenser – også for seksualiteten – på en slik måte at vi alle har en viss «skjevhet» når det kommer til våre følelser og begjær. På dette punktet er ingen av oss uskyldige.

Ganske raskt etter syndefallet i 1 Mos 3 startet forvirringen og vi introduseres for polygami i 1 Mos 4 med Lamek som tok seg to koner i stedet for én slik som Gud hadde forordnet. I 1 Mos 19,5 ser vi en gruppe menn som helt tydelig ønsket homofilt samliv med det de trodde var to menn, og som var gjester i huset til Lot i byen Sodoma. I tillegg er det kanskje mulig å lese tegn på kjønnsforvirring i 5 Mos 22,5.

Vår norske og vestlige kultur er ikke særlig annerledes, og har i takt med frafallet fra kristen tro hatt noe av den samme utvikling. Ikke så langt fra slik Guds ord beskriver de ulike stadiene til en kultur som vender seg bort fra Ham:

· For det første økt materialisme. Folket setter det skapte over Skaperen (Rom 1,23).

· For det andre «hjerters lyster til urenhet» (Rom 1,24).

· For det tredje gjensidige homofile og lesbiske samliv (Rom 1,26-27).

· For det fjerde «et udugelig sinn» som ikke lenger aksepterer Guds skaperorden og virkelighet (Rom 1,28).

I Frikirken har dette massive ytre presset fra en ikke-kristen kultur gjort seg gjeldende langt inn i menighetene. Det har sneket seg inn i menighetsrådene, eldsterådene og synoden. Mange medlemmer er usikre på hva de skal tro og andre klarer ikke lenger å skjelne mellom synd og kjærlighet.

Jesus kaller oss alle til å ta opp våre kors og følge Ham. På tross av at dette kan koste, at vi kan være redde for å bli misforstått, eller at folk som ikke kjenner oss velger å oppfatte oss som harde og dømmende – vi er like fullt kalt til å følge Jesus. Som Sam Allberry formulerer det:

«Denne læren kan være tung å fordøye. Da jeg først ble en kristen og begynte å forstå hva Jesus sa om disse tingene, måtte jeg innse noe ganske alvorlig: Gitt det Jesus sier om seksualitet, ville det ikke være rett av meg å utforske den likekjønnede tiltrekningen min. Selv om Jesus ikke har nevnt likekjønnede forhold, gir ikke det Han sier rom for dem. Det å følge Jesus ville for meg bety å si nei til det seksuelle begjæret.

Og det er derfor jeg stadig vekk må vende tilbake til der vi startet – […] Jeg tror at han er min skaper, den som ikke bare lagde meg, men som også fikk ideen til meg i utgangspunktet. Han fant meg opp! Han vet mye, mye bedre enn meg hvordan jeg burde leve. Han kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv, og han elsker meg mer enn jeg elsker meg selv – nok til å kode seg selv i menneskelig DNA, leve i denne ødelagte verden og utsette seg for det verste av menneskelig lidelse og smerte. Jeg ville vært en idiot om jeg ikke fulgte ham, også på dette området av livet, til tross for det han har å si om det. Han døde for meg og sto opp igjen» (Allberry. Liker ikke Gud homofile? Side 28).

Gud kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv! Han har designet oss og vet hva som er til det beste for oss.

Karen Graaten delte nylig noe av sin historie i et intervju med Kanal 10. Første gang jeg hørte historien hennes var på Frikirkens ledersamling på Fredtun i 2019. I flere år levde hun i et lesbisk samboerforhold, og var også aktivt med i Åpen Kirkegruppe en periode. Men etter hvert oppdaget hun at den seksuelle relasjonen til samboeren skilte henne fra Gud - fra den nære relasjonen med Gud som hun hadde hatt frem til da.

Troshistorien hennes lærer oss at det finnes ingenting som er viktigere enn den dype aksepten som vi kun kan finne hos Jesus. Hele vitnesbyrdet i sin helhet kan leses i boken «På jakt etter identitet – min vei ut av kaoset», den anbefales på det varmeste. Hun formidler på en glimrende måte hvordan Gud er god, også for etterfølgere av Jesus som må leve uten seksuelt samliv.

I det øyeblikk vi tar imot Jesus og opplever Guds godhet innser vi samtidig sannheten. Vi innrømmer vår synd og renses fra skyld, skam og urenhet. Guds kjærlighet gjør oss trygge nok til å kunne erkjenne våre dypeste feilsteg. Det blir en glede og en lettelse for oss å innrømme feilene og svakhetene våre. Vi erfarer det som står i 1. Korinterbrev 13,6: «Den (kjærligheten) gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.» Byrdene faller av og sannheten setter oss fri.

Stefan Gustavsson skriver i boka «Nakne uten skam»:

«Det som til syvende og sist blir avgjørende, er hvilket syn vi har på Bibelen. Finnes det en autoritet over meg som kan snakke om håp, framtid, men også utfordre, veilede, korrigere og kalle til omvendelse?»

Gjerne vær med å be for Frikirkens synodemøte 6.-9. juni. For alle oss delegater, behandlingen av sakene, for komitémøter og for personvalgene det skal stemmes over.

Spesielt valgene av ny synodeleder og nestleder tror jeg blir avgjørende retningsvalg for hvorvidt Frikirken vil bli stående som en bekjennelseskirke inn i neste tiår.

Håpet er at vi fortsatt kan ha et overveiende flertall for å videreføre det oppdraget vi alle har vært sammen om inntil nylig. «Sammen om oppdraget» med å forkynne «omvendelse og syndenes forlatelse» (Luk 24,47). Også på de områdene der tidsånden forsøker å overbevise oss om noe annet.

Måtte Gud ved sin Ånd vekke, fornye, helliggjøre og bevare Den Evangelisk Lutherske Frikirke!

Øyvind Døvik, pastor Randaberg Frikirke og cand.theol.