Simul: Inquiries into Luther’s Experience of the Christian

Robert Kolb, Torbjörn Johansson og Daniel Johansson (red.), Simul: Inquiries into Luther’s Experience of the Christian Life. Refo500 Academic Studies. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 2021. 270 s.

Församlingsfakulteten i Gøteborg arrangerte i anledning reformasjonsmarkeringen i 2017 en serie konferanser med begrepet simul (samtidig) som et samlende perspektiv. Flere av bidragene fra disse konferansene er samlet i denne boken. Det er grunn til å gratulere Församlingsfakulteten med utgivelsen! Det vitner om solid faglig arbeid når en på denne måten får fram en artikkelsamling utgitt i en anerkjent serie på et av de velrennomerte tyske forlag.

Boken innledes med at Torbjörn Johansson redegjør for det han kaller simul-dimensjonen i luthersk teologi, altså den betydning luthersk teologi tillegger skjelningen mellom ulike, men relaterte begreper. Viktige eksempler er lov og evangelium, rettferdig og synder, filosofi og teologi, det menneskelige og det guddommelige når det gjelder nådemidler og predestinasjon. Her inviteres vi altså inn i kjernen av luthersk tro og teologi.

Bokens første hoveddel inneholder flere artikler som tar for seg ulike aspekter på simul-dimensjonen hos Luther. Oswald Bayer skriver om «samtidig rettferdig og synder», Erik H. Herrmann skriver om hvordan Luthers tankeverden inkludert hans simul-forståelse er preget av hans resepsjon av hebraisk, Robert Kolb skriver om betydningen av Luthers dåpsforståelse for hans tolkning av Romerne 7, Roland Ziegler skriver om simul med henblikk på nattverdforståelsen, og Mark Mattes, som for få år siden publiserte en bok om Luthers forståelse av det skjønne, skriver om «samtidig vakker og stygg» hos Luther. Med unntak av Bayer er alle disse forfatterne her amerikanere. Herrmann og Kolb er tilknyttet Concordia, St. Louis, Ziegler Concordia, Fort Wayne, og Mattes er ved Grand View College i Iowa. Alt dette er solide bidrag, med de beveger seg på velpløyd mark og bidrar i liten grad med nye perspektiver.

Bokens del to har fire bidrag som drøfter simul-tenkning i den lutherske tradisjon. Timothy J. Wengert fra det lutherske seminaret i Philadelphia gir en veldokumentert begrunnelse for at dette perspektivet også var viktig for Melanchthon. Jakob Valdemar Olsen fra DBI drøfter hvordan simul-tenkningen også er integrert i Kierkegaards tenkning. Olsen leser Kierkegaard som en Luther-disippel og viser hvordan dette preger hans forståelse av paradokset. Kierkegaards kritikk av arvesyndsbegrepet i Begrebet Angest har vært en del diskutert. Kierkegaard mener at alle, inkludert Adam, i prinsippet selv er ansvarlige for sin synd på samme måte. Slik Olsen leser ham, er det likevel ingen vesentlig motsetning mellom Kierkegaard og de lutherske bekjennelser på dette punkt.

De to siste artiklene i denne delen drøfter simul-dimensjonen i forhold til det politiske. Sommeren 1942 ba Dietrich Bonhoeffer i hemmelighet en gruppe kristne fagfolk å arbeide med planer for tysk gjenreisning etter krigen. Denne gruppen forsøkte da å finne en vei mellom den egenlovmessighetstenkningen som hadde ledet tyske lutheranere til unnfallenhet overfor nazismen, og barthiansk gudsrikeetikk. Harald Jung fra Internationale Hochschule Liebenzell undersøker hvordan den modellen de da kom fram til, var preget av «samtidig rettferdig og synder»-ideen på en slik måte at det her kan være noe å hente for en luthersk, politisk etikk. Til slutt i denne delen skriver Bernd Wannenwetsch fra Freie Theologische Hochschule i Gießen om toregimentslæren. Også han er opptatt av å avvise misbruk av den lutherske tradisjon til forsvar for en sekularisert egenlovmessighet. Selv om det åndelige og det verdslige ikke skal identifiseres, skal også det verdslige regiment informeres av dets gudsrelasjon. Ifølge Wannenwetsch innebærer dette også en kritikk av moderne, sekulær liberalisme.

De tre siste artiklene i boken er eksegetiske. Tim Saleska fra Concordia, Fort Wayne, skriver om det paradoksale ved gudstalen i 2 Mos 34,6-7, hvor Gud både tilgir og ikke tilgir («han holder fast på sin miskunn . . . han lar ikke den skyldige slippe straff»). I motsetning til moderne forfattere, som prøver å mildne motsetningen, aksepterer Moses den og ber om Guds miskunn. Dette avdekker et mønster. Erfaringen av Guds vrede er ikke et kapittel en kan legge bak seg. Likevel er det mulig å håpe på og be om hans miskunn.

Til slutt gis ordet til to av Församlingsfakultetens egne lærere. Daniel Johansson skriver om hvordan den nytestamentlige bruk av kyrios (Herre) og theos (Gud) samtidig refererer til både Gud og Jesus, f.eks. i 1 Kor 8,6. Timo Laato skriver om rettferdighetsbegrepet i Bergprekenen og hvordan det impliserer en frelsesforståelse som avviker fra den Matteus tillegger fariseerne. Nøkkelen ligger i forståelsen av saligprisningene, som ifølge Laato har messianske implikasjoner. Det som her sies, har praktiske konsekvenser for kristne, men oppfattes ikke moralistisk. Laato lar dette kaste lys over domsscenen i Matteus 25, og avviser på denne måten tanken om at de rettferdige fortjener sin rettferdighet gjennom sine gjerninger. De er i utgangspunktet inkludert i Guds rike, og deres gode gjerninger følger av dette. Laato gir oss på denne måten viktige eksegetiske perspektiver på en debatt som også var viktig på reformasjonstiden, men uten å eksplisitt å relatere dette til bokens overordnede tema.

Alle bokens bidrag er solide og vel gjennomtenkte artikler som leses med utbytte. Likevel kunne en ha ønsket at dette prosjektet var blitt gjennomført med noe større dristighet. Vi får noen antydninger om simul-perspektivets mulige betydning for noen aktuelle debatter. Dette kunne vi gjerne ha fått mer av! Vi kunne også godt ha fått bidrag som gikk mer i dybden når det gjelder simul-tenkningens filosofiske forutsetninger og implikasjoner, og dens anvendelighet i møte med alternative teologiske tradisjoner. Det har vi ikke fått, og da blir helhetsinntrykket litt traust og repeterende.

Boken oppgir ikke alder på bidragsyterne, men jeg sitter med et inntrykk av den stort sett er skrevet av godt voksne menn fra Tyskland og USA. Man kunne ha ønsket at en artikkelsamling som dette hadde tilstrebet et noe større mangfold. Arbeider fra noen yngre skandinaver og kanskje også en litt bedre kjønnsbalanse hadde kanskje vært tilstrekkelig til å bremse inntrykket av det trauste og repeterende.

9. desember 2021

Knut Alfsvåg