Singel og kristen

Å være singel og kristen kan være sårbart og krevende - særlig for kvinner, som er i et miljø med underskudd på potensielle ektemenn. 

Det kristne fellesskapet må evne å romme ulike sårbare livssituasjoner. Hvordan møter vi denne problematikken? 

I en tid hvor mange har mistet troen på det forpliktende samliv, trenger vi å «framsnakke» at den trofaste kjærlighet mellom mann og kvinne finnes og er verdt å satse på. Gud er kjærlighet. Han skapte for å gi kjærligheten videre, og slik at vi kunne dele kjærlighet med hverandre. Ekteskapet er det «rommet» hvor denne kjærligheten på en særlig måte skulle leve, som et forbilde på Guds relasjon til oss. Selv har jeg fått erfare hvordan ekteskapet møter meg på mine dypeste behov: å elske og å bli elsket. 

Men selv om Gud har skapt oss til å leve i et fortrolig og trofast fellesskap med et annet menneske, er ikke lykken å bli gift. Som kristne vet vi at lykken dypest sett er å være Guds barn, brud og bolig. Søker vi den dypeste tilfredsstillelse i noe jordisk, vil vi egentlig aldri bli tilfreds. Den jordiske lykken er jo aldri sikker. Vi lever ikke i paradiset, men i en ufullstendig verden der det vi har kan fratas oss på et øyeblikk. Derfor er Bibelens budskap: Den sanne og egentlige tilfredsstillelse er utenfor det jordiske – ikke i ekteskap, barn, god helse, trygg økonomi og en sikker framtid. Gud kan gi oss alt dette. Men den egentlige lykken i livet er å være favnet av Gud. 

Dette vet vi som kristne i teorien. Likevel opplever jeg ofte en dobbeltkommunikasjon: Det snakkes om ekteskap på en måte som om det ikke er mulig å leve et fullverdig liv uten å være gift. Og som om det må være noe annenrangs med dem som ikke blir gift. Mange av de som har betydd mest for meg i livet, har vært ugifte. Her er så mange kloke, kjærlige og flotte enslige mennesker. 

Først og fremst ligger det et ansvar på oss som har fått den gave å leve i ekteskap, å ikke legge unødige bører på ugifte. De fleste av dem har et savn som vi ikke trenger å gjøre større enn det allerede er med måten vi kommuniserer på, verbalt eller nonverbalt. La oss ikke omtale den glede vi får oppleve ved å være gift på en slik måte at enslige føler seg mindreverdige eller stresset. La oss heller løfte opp single menneskers verdi, ressurser og muligheter. Hvorfor noen ikke blir gift har ikke å gjøre med at de er mindre egnet for ekteskapet enn andre. Livet fører oss bare på så ulike veier, og gir oss så ulike muligheter. 

La oss være bevisst på å inkludere enslige i våre hverdags- og familieliv og i våre menigheter. Svært mye i kristen sammenheng er lagt opp på barnas og familiens premisser. Single mennesker er derimot dessverre i alt for stor grad neglisjert som gruppe. Det bør vi i kjærlighetens navn ta på alvor. 

Endre Stene
Lærer Fjellheim Bibelskole
Redaktør foross.no

(Artikkelen i en litt endret versjon har tidligere stått på trykk i Dagen)