Sjamanisme og kristen tro

Arrangementet setter fokus på urfolks kulturer og det spirituelle. På ulike måter blir sider ved sjamanismen presentert: "meditasjon", "kanaler til åndeverdenen", "tur til samisk offerplass", "samiske myter i forhold til stjernebildene", "sjamanistisk bryllup". Under festivaldagene deltar personer og sjamaner fra flere land og kulturer. Noen spør trolig: hva er egentlig sjamanisme?

Noe forenklet kan en si at kjernen i sjamanismen er å leve i pakt med naturen og den åndelige virkeligheten her. Så å si alle har vi en skade på sjelen. En mangel som må gjenfinnes i åndenes verden - for å bli et helt menneske.

En sjaman ("den som vet") blir et bindeledd mellom mennesker og åndene, inkludert forfedrenes ånder. Trommen blir et sentralt redskap på denne reisen, for å skape en tilstand av meditasjon eller drømmeverden.

Målet er å finne veien til en høyere makt, urkraft eller Energi. Navnet "Isogaisa" betegnes som et fjell, eller et mål i det fjerne, og uttrykker kan hende noe av den opplevelsen man inviteres til imøte med sjamanismen.

Sjamanisme blir ikke presentert som religion, men har klare elementer av et livssyn. En ledende sjaman her i landet, Ailo Gaup, sier: "Sjamanismen er den eldste trosretningen. Alle religioner hviler på oss, siden vi baserer livssynet på den første åndelige kontakten med kraften. Religionene har kommet senere. Vi mener at hvis man har direkte kontakt med kraften, trenger man ikke en gud eller de ti bud å leve etter, fordi du har det inni deg".

Hvordan skal vi vurdere slike tanker i forhold til kristen tro? Bibelens  Gud møter oss som Skaper av himmelen og jorden. Han har åpenbart seg for oss i naturen, slik at vi kan ane noe av hvem han er. Samtidig er grensen tydelig mellom Skaperen og skaperverket. I Romerbrevet beskriver apostelen Paulus noe av hedenskapets kjennetegn: "De har byttet ut Guds sannhet med løgn og ærer og dyrker det skapte fremfor Skaperen". Bibelen advarer mot stjernetydning ( horoskop) og all kontakt med døde, for å verne oss mot innflytelse fra onde åndsmakter.

Ved åpningen av årets arrangement ble ”den hellige ild” tent. En sjaman ønsket velkommen ved å henvende seg til energifylte krefter: ”Velkommen kraften fra vest, velkommen isbjørn med din rensende styrke og kraft, velkommen til den store ånd”. Å påkalle slike åndsmakter står i grunnleggende strid med Bibelens første bud og må betegnes som avgudsdyrkelse.

Lavangen hører til forvaltningsområdet for samisk språk og kultur. Som prest her er jeg opptatt av at det samiske folket må vernes mot sjamanismens tanker og innflytelse. Men også personer, som ikke har en samisk identitet, står i fare her for å bli tiltrukket av krefter og opplevelser, som bringer dem under innflytelse av onde åndsmakter.

På Areopagos i Aten møtte Paulus noe av datidens religiøse torg. Han fikk tale her og viste til et av deres alter, med innskriften: "For en ukjent Gud": "Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han er herre over himmel og jord. - Nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. Og han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde" (Apg. 17, 23-31).

Den ene sanne Gud lærer vi å kjenne ved troen på Jesus Kristus. Vi skal møte representanter for sjamanismen og alle livssyn og religioner med omsorg og forbønn. Men bare evangeliet om Jesus kan gi mennesker frelse og evig liv. Dette budskapet skal vi også i dag forkynne med stor frimodighet imøte med menneskers åndelige lengsel.