Småskrift om stort emne: Guds tre-enhet

Daniel Johansson og Torbjörn Johansson:

«Flera gudar? Treenigheten i Bibel og bekjennelse»

Församlingsfakultetets småskrifter nr 13,

Göteborg 2022,

56 sider.

Det er et kjærkomment småskrift to av lærerne ved Församlingsfakultetet i Göteborg har gitt ut denne våren. Det er kjærkomment fordi det er et ualminnelig viktig emne som behandles: læren om Guds tre-enhet. Det er kjærkomment fordi de to forfatterne skriver kort, lettlest og forbilledlig kompetent om et kjempestort emne. Og det er kjærkomment fordi småskriftet dekker et til dels udekket behov i vår tids forkynnelse.

Dette udekkede behovet har sammenheng med at emner i kristen troslære som forsømmes av noe bortimot en hel generasjon teologer og predikanter, ofte opplever et gjentagende problem. Bibelfremmed tankegods kommer snikende (ofte fra Amerika) og okkuperer den ledige plassen. Småskriftet fra de to teologene Johansson representerer et forbilledlig strategisk motstøt mot den slags forsømmelses-synder.

Daniel Johansson er lektor i nytestamentlig eksegese ved Församlingsfakultetet i Göteborg. Jeg antar det er han som har skrevet småskriftets del én, som skisserer opp treenighetslærens grunnvoll i Bibelen. Jeg leste det kapittelet med stor interesse fordi jeg selv akkurat hadde arbeidet noen uker med samme emne.

Det er et faktum at det i NT (men også i overraskende stor grad i GT) fins hundrevis av tekster som leverer bidrag til skriftbeviset bak treenighetslæren. Småskriftets del én byr på et skjønnsomt utvalg av denne enorme mengden med skriftbeviser.

På heftets side 31 begynner så den dogmehistoriske behandlingen av treenighetslæren. Her antar jeg at det er Torbjörn Johansson som er forfatteren. Han er lektor i systematisk teologi ved Församlingsfakultetet og dessuten rektor.

I den delen gjennomgår småskriftet med korte og enkle forklaringstekster de viktigste stoppestedene tvers gjennom den oldkirkelige treenighets-debatten på veien frem mot Den athanasianske trosbekjennelsen. Med velsignet pedagogisk teft er forklaringene enkle, lettleste og overkommelige. Faren for at moderne lesere skal gå seg vill i komplisert terminologi fra de ulike oldkirkelige fraksjonene reduseres til et minimum.

Dessuten gir denne delen oss også en utmerket mini-oversikt over hvordan Martin Luther, Philip Melanchthon, Martin Chemnitz og Johan Gerhard behandlet treenighetslæren i møte med reformasjonsårhundret og det etterfølgende århundrets spesielle utfordringer.

Vi må nøkternt regne med at kristenheten i det 21. århundret vil møte egne og nye utfordringer på nettopp treenighets-teologiens område. I oktober 2007 sendte 138 ledende islamske teologer ut et brev «til alle kristne ledere». Brevet hadde en i og for seg vennlig overskrift: «Et Felles Ord Mellom Oss og Dere». Men i innledningen refererte disse islam-teologene til Sure 3:64 i Koranen. Der krever islam at alle kristne må slutte å bekjenne troen på Jesus som Guds sønn. For det er etter islams syn polyteistisk hedenskap.

I tillegg til alt det som kommer sivende til oss fra anti-trinitariske strømninger av ultra-karismatisk slag i USA, må vi anta at islams knallharde fordømmelse av kristen treenighets-tro vil bli en god del mer nærgående i løpet av nåtidens kontroverser med islam. Johansson & Johansson har her gitt oss et pedagogisk klokt og samtidig teologisk velfundert småhefte som kan komme vel med når forkynnelse og apologetikk om Guds tre-enhet nå nødvendigvis må kraftig styrkes.