«Størst blant dem er kjærligheten»

Nord-Hålogaland lokallag av FBB holdt sitt årsmøte 17. april på Fjellheim bibelskole i Tromsø. Årsmelding og regnskap ble lest og godkjent. Styret ble gjenvalgt og består av Jon Syver Norbye ( formann), Thor Fremmegård, Marit Gundersen, Pål-Are Andersen og Eirik Samuelsen. Varamedlemmer er Jarl Roar Simonsen og Tor Ivar Larsen. Eirik Samuelsen ble gjenvalgt som revisor, og Torstein Wiik fortsetter som kasserer.

Årsmøtet ble innledet med bibeltime ved prest og skogsarbeider Arne Thorsen. Temaet var hentet fra 1. Kor 13,13: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». Dette verset står som «en flott finale og oppsummering av kapitlet vi gjerne kaller «kjærlighetens høysang», som tilsvarer Høysangen i GT», sa Arne Thorsen.

I bibeltimen fikk vi stilt i kontrast «eros», som betegnet kjærligheten mellom mennesker i den greske verden, og NT’s ord for kjærlighet, «agape». «Eros» finnes ikke i NT og betegner den selviske kjærligheten, som vi har i ordet «erotikk». Den hadde som kjennetegn et dualistisk syn på mennesket: Det som skjer med kroppen, har ingen innvirkning på sjelen. Hvordan man brukte kroppen, også i seksuallivet, hadde ikke noe å si for det åndelige.

Bibelen åpenbarer noe helt nytt. Agape-kjærligheten har sin kilde i Gud og hans kjærlighet til oss. Ved troen på Jesus er denne kjærligheten utøst i våre hjerter, og den står i motsetning til eros-begrepet på alle plan. Det er denne kjærligheten som utfoldes i 1. Kor 13. Uten den mister nådegavene i menigheten sin betydning og blir bare bråk og skrammel (v1-3).

Men v. 4-6 tegner bildet av Jesus. Ingen av oss makter å leve slik. Men i lyset av korset og ham som elsket oss først, kan disse fruktene vokse fram. Kallet til å leve i denne kjærligheten møter oss i Guds bud: Kjærligheten «har sin glede i sannheten». Kampen i dag står i hjemmet, i ekteskapet og familien. Hvert bud jeg bryter går ut over min neste. Derfor skal vi legge vinn på å leve etter budene, så vi ikke gjør vår neste noe vondt. Men frelsen hviler i troen på Jesus alene.

V. 9-12 taler om speilet. I gamle dager var speilbildet utydelig. Glasset var ruglete, og det var vanskelig å se klart. I troen og håpet ser vi ikke alltid Jesus og frelsen like tydelig. Og ser jeg på meg selv, er det vanskelig å oppdage kjærlighetens frukter. Men Guds kjærlighet til oss i Kristus tar aldri slutt. Den faller aldri bort. Ennå står vi foran speilet. Men når Jesus kommer, er dette filteret borte. Da blir alt fullkomment, og vi kal se ham ansikt til ansikt.

Jon Syver Norbye

Referent