Store ord?

BAKKEVIG SKRIVER fra sitt ståsted i landets hovedstad. Kirkevirkeligheten her er betydelig annerledes enn mange andre steder i landet. Det er dette Bakkevig i liten grad evner å ta inn over seg. Når han i tillegg bruker noen vellykkede, enkeltstående  kirkearrangementer som bevis på at det står rikrig så bra til i kirken, synes vi at virkelighetsforståelsen er begrenset.                   

I I LYS av hva som er skjedd av bispeutnev nelser det siste året og disse biskopers syn på den foreslåtte ekteskapsloven, synes vi også der er underlig at Trond Bakkevig så lettvint avfeier at Den norske kirke er påvirker av storsamfunnet. Det er hevet over tvil at den rødgrønne regjering har hatt mulighet til å utnevne biskoper som støtter regjeringens syn på kontroversielle samlivsetiske spørsmål.                   

LIKEVEL SIER Bakkevig at “endringene i det kirkelige syn på homofilt samliv slett ikke er kommer som resultat av politisk overstyring”. Vi synes det er en meget skråsikker analyse av Bakkevig. Men han har  helt rett i at det har skjedd endringer i forhold til homofilispørsmålet innad i kirken. Disse endringene er mest påtakelige i Oslo-området.

DET ER ikke lett å spå om hva som fremover vil skje med Den norske kirke, men vi observerer noen skremmende spor fra andre kirkesaiåfnnn, som for eksempel Den anglikanske kirke. Dette kirkesamfunnet er i ferd med å bli sprengt i filler av dyp strid.

INGEN KAN motsi det faktum at det er dype motsetninger innen Den norske kirke. Disse motsetningene forsterkes av at kirken ikke har mulighet til å ordne opp i sakene selv giennom ordentlige demokratiske prosesser. Staten sitter fortsatt på pengesekken og har i tillegg retten til å utnevne biskoper. Denne situasjonen skaper usunne tilstander. Vi mener det gir grunn til atskillig dypere bekymring enn det Trond Bakkevig later til å ha. Ordene er ikke storre enn det er grunn til. 

(Vårt Land på lederplass 28.09.2007)