Tåkeprat om forbønn

Dagen onsdag 27. november siterer en artikkel i Vårt Land tirsdag 26. november. Her går det fram at samtlige fem bispekandidater i Tunsberg støtter bispemøtets flertall i at Dnk bør utarbeide en forbønnsliturgi for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap.

Wirgenes, Myhrseth og Dahl uttrykker støtte til det prinsippielle synet på ekteskapet som frembæres av bispemøtets mindretall, men lander på flertallets ja til ny forbønnsliturgi. Dahl nevner «mellomrommet» som er skapt. Er det Dahl selv som har skapt dette mellomrommet? Bispemøtet konkluderte jo med ja eller nei! Etter årevis med teologiske samtaler og brytninger, der vi blant annet har fått en grundig Lærenemnda-uttalelse, er ikke disse erfarne prestene i stand til å si annet enn TJA til homofilt samliv! Dette er lite tillitvekkende for en som skal «holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot» (Lesning ved bispevigsel fra Tit 1,9)

Tåkeprat om forbønn blir det når man går inn for en forbønnshandling uten å si noe konkret om hva en slik forbønnshandling er og hvordan den bør utformes. Bispemøtet har bidratt til tåkeleggingen ved å uttale at en forbønnshandling ikke skal ha «vigselliknende karakter», samtidig som en har unngått å definere hva det betyr. De siste årene har vi sett at forbønnshandlinger for likekjønnede par oppvurderes og nedvurderes etter som det passer. Enkelte prester hevder at det er å forstå på linje med annen forbønn f.eks for syke eller ensomme. «Kirken ber jo for alle mennesker, da må vi jo også be for homofile». Andre ser forbønnshandlingen nærmest som en kirkelig vigsel. I Aftenbladet 2. juli 2011 kan man lese om to kvinner som har inngått borgelig ekteskap på en fredag med forbønnshandling i kirken dagen etter: «Vi regner lørdagen med forbønnshandlingen som selve bryllupsdagen vår. Det er da det store og høytidelige skjer. Det er da vi stiller i hvite brudekjoler, det er da familie og venner er til stede under forbønnshandlingen, det er da bryllupsfesten skjer, sier de to.»

Innholdet i denne forbønnshandlingen er ikke offentlig kjent, men om den liknet på dagens rituale for «Forbønn for borgerlig inngått ekteskap» er det lett å forstå disse kvinnene. Forbønnen med håndspåleggelse som presten ber mens parene kneler på alterringen har identisk ordlyd i forbønnsritualet og vigselsritualet. I det ene av to alternativ heter det: «Barmhjertige Gud, du som har innsatt ekteskapet og velsignet kvinne og mann, vi ber deg: La din velsignelse hvile over NN og  NN som her kneler for ditt ansikt.» Skal det nye forbønnsritualet referere til et ekteskap? Hvordan kan man i så fall be for et ekteskap om man ikke anerkjenner det som ekteskap? Og kan man velsigne et ekteskap uten å anerkjenne det som ekteskap? Skal presten referere til at ekteskapet er innstiftet av Gud slik man i dag gjør med grunnlag i lesninger fra 1. Mos 1,27-28a og Matt 19,4-7?

Åpen kirkegruppe og deres støttespillere ønsker at kirken skal gi dem en bekreftelse og velsignelse fra Guds over sitt samliv, slik som dagens vigsel- og forbønnsliturgi gir ektepar i dag.

Vil en forbønnsliturgi gi dem det? Før vi vet det blir snakket om forbønnshandling kun tåkeprat, uten annen nytte enn å profilere bispekandidater som snille greie gutter, som passer inn i enhver sammenheng.

Åpen kirkegruppe har minst to kandidater å støtte ved bispevalget. Men de som mener at kirken ikke kan anerkjenne eller velsigne likekjønnet samliv, og som mener at dette spørsmålet avdekker et  grunnleggende teologisk skille i kirken, hvem skal de stemme på?

Sverre Langeland

sokneprest i Sandviken