Tidebønnboken ”La oss be” lansert

Det er en fullstendig og ekumenisk tidebønnbok som ble presentert i Bok & Medias lokaler av komiteleder Anne Nordstoga.

Hun la ikke skjul på at det hadde vært en stor og krevende jobb. – Vi har arbeidet siden 2014, og mange har bidratt. Men nå er boken klar, sa Nordstoga takknemlig.

Alle steder og tider

Hun påpekte at tidebønn er en klassisk kirkelig bønneform og handler om å be gjennom dagens timer. - Sammen med hele kirken på alle steder og til alle tider ber vi tidebønnene «uten opphold», og slik omsluttes jorden med kirkens bønn gjennom hele døgnet.

Det er i fremste rekke Salmenes bok vi ber i tidebønnene. Kristus, som Israels trøst og verdens håp, ligger allerede ferdig for oss i Salmenes bok. Fra disse bibelske salmene ba også de første kristne, slik Apostlenes gjerninger forteller.

Befrir fra prestasjoner

Åge Haavik understreket i sitt innlegg under lanseringen at tidebønn er et evangelium. – Det befrier oss fra at vi selv skal produsere eller prestere noe. Vi kan få lov til å gå inn i og inn under det som allerede ligger der. Bønnene omfatter hele kirkens år og i full bredde, sa Haavik.

Øystein Thelle, som har vært komitemedlem og redaktør for hymnene, sa at når du kommer til en tidebønn, er det som å komme med i en samtale som for lengst er i gang – en samtale mellom Gud og hans folk. En samtale som begynte lenge før vi ble født, og som vil vare lenge etter vår død.

Strøm av tilbedelse

- Du stiger ned i en strøm av tilbedelse som blir båret fram i dag, også som fortsatt vil finne sted til tidenes ende. Du er ett med dem som tilber her på jorden og i himmelen.

- Tidebønnens primære hensikt er å forkynne Guds storverk i historien og i Jesu Kristi liv, død og oppstandelse. Dens sekundære hensikt er hos den gudstjenestefeirende å kalle fram et tilsvar av lovprisning, bot, bønn og lydighet, sa Thelle med henvisning til en engelsk guide fra St. Pauls Cathedral.

Praktisk og praktiserbar

Thelle la til at tidebønn er en liten del av noe stort. – Jeg kommer med mitt strev, min hjelpeløshet og fattigdom, min lengsel og tørst og sier til Herren: Lær oss å be.

- Denne tidebønnboken er en hjelp til det praktiske og praktiserbare: å få noe i hendene, til inspirasjon og hjelp til stabilitet, et innhold med substans og til gjenkjennelse. Vi skal få hvile i bønnens nåde, ikke i eget strev og prektighet. Alt er gitt meg i min hånd og i min munn, framholdt Thelle.

Eksempler fra Bibelen

Han henviste til Daniel 6,11 hvor det står om Daniel som tre ganger om dagen falt på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, slik han alltid hadde gjort, og til flere steder i Salmenes bok hvor det står om daglige faste bønnetider.

Et viktig arbeid med å føre tidebønntradisjonen tilbake til norsk kristenliv ble utført av Agnar Sandvik. Som prest i Vinje, senere ved Nidarosdomen, utgav han på egen hånd «Norsk Tidebønn»: «La oss alle be», Trondheim 1948, og «Antifonale til ukens tidebønner», samme sted i 1949. Musica sacra, Ordo crucis og flere miljøer – også blant studenter - øste av kildene. Det lille bønnefelleskapet Oremus støttet etter hvert opp og foresto utgivelsen av 2. utgave i 1968.

Kirkelig fornyelse

Men det skulle særlig bli bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse (1967-2017) som kom til å ivareta arven etter Sandvik. «Norsk Tidebønn» kom ut i fire opplag fram til 1998. Gjennom de siste tiårene har liturgiske bønner fått en bredere plass i mange forskjellige kirketradisjoner.

Anne Nordstoga sier at Henrik Ødegaard har gjort mye for å legge til rette tidebønntradisjonen til norske forhold og tilpasset de gregorianske antifonene til norsk språk.

- Han har veiledet komiteen gjennom hele dette arbeidet og latt komiteen få bruke mange av sine antifoner. I Trondheim har også tradisjonen vært levende. Irene Bergheim og Margot Abildsnes har laget to bøker – «Tidebønn fra Nidaros» og har gitt stoff til denne boken.

Inspirert av Agnar Sandvik

Tidebønnboken som nå foreligger, er inspirert av Agnar Sandviks tidebønnbok. Utvalget av bibelske salmer er for det meste hentet derfra, og lectionariet er nesten identisk. Men den boken var basert på bibeloversettelsen fra 1930.

- Det har derfor i lengre tid vært ønske om å gjøre tidebønnen tilgjengelig for nye generasjoner med bl. a. et mer moderne språk. Enkelte forsøk har vært gjort, men til nå har det ikke kommet noen norsk tidebønnbok basert på Bibelselskapets bibeloversettelse fra 2011 som inneholder bønner både for dagens ulike tider, ukens dager og kirkeårets viktigste fester. Dette har bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig fornyelse ønsket å gjøre noe med, forteller Dag Øivind Østereng, som var KFs leder da prosjektet ble satt i gang.

Gamle og nye hymner

Anne Nordstoga forteller at alle bønnene skal kunne synges på gregorianske melodier.

- Etter Oddmund Aaviks død er det Henrik Ødegaard som har vært landets fremste kapasitet til å skrive slike noter. Det er Øystein Skullerud som har skrevet notene i vår nye bok, med god veiledning fra ham.

Nordstoga sier at i hver tidebønn har en tatt med en hymne. - Vi har forsøkt å gi plass til den klassiske hymnetradisjonen. De eldste av dem går tilbake til oldkirken og middelalderen. En del av dem har fått ny gjendiktning ved Øystein Thelle.

Arve Brunvoll har sett gjennom det meste av hymnematerialet og gitt oss respons. Nyere

stoff har også føyet seg inn i tradisjonen, ikke minst knyttet til dagens tider.

- I boken er det tatt med noen hymner som ikke kom med i Norsk salmebok 2013, men som vi vurderte som høyst bevaringsverdige. Dessuten inneholder boken noen hymner fra det nylig utgitte heftet «O Praise Ye the Lord», og ikke minst noen upubliserte hymner av Willy Abildsnes.

Flere involvert

Hun opplyser at det er Borghild Rudjord Unneland som har designet omslaget og laget kapittelsider.

Bokkomiteen har bestått av Øystein Skullerud, Anne Nordstoga og Øystein Thelle. Geir Flatin har bistått med korrektur. Boken kan bestilles fra Cantando Musikkforlag AS eller fra FBB, som har vært med å gi et økonomisk bidrag til utgivelsen.