Til de unge

30.07.2023
Dagfinn Stærk
Bokomtale Kirkehistorie Teologi Læretradisjon Lære Ungdom Ungdomsarbeid Sannhet Moral Hedenskap

Bokanmeldelse

Mikael Johansson: «Kristen tro och hednisk bildning. Basilios tal Till de unga och dess bakgrund

Til de unge

Mikael Johansson: «Kristen tro och hednisk bildning. Basilios tal Till de unga och dess bakgrund.

Artos & Norma bokförlag 2022, 158 sider

Mange har følt behov for å gi ungdommen noen formanende ord. Slik også med Basilios den store, biskop i Cæsarea 370–379. Takket være Mikael Johansson kan vi i hans bok på Artos forlag nå lese hva Basilios ville si til datidens ungdommer. Johansson har samtidig satt dette korte skriftet inn i en større sammenheng, med grundig innføring i datidens samfunn, utdanning og kirke. For de interesserte er det mye nyttig å finne i disse kapitlene.

Hvordan skulle en kristen ungdom forholde seg til den den tradisjonelle undervisningen som for en stor del bygget på hedenske myter og greske heltesagn? Svaret var ikke uten videre opplagt. Kjent er jo Tertullians ord 150 år tidligere: «Hva har Athen med Jerusalem å gjøre?» Men Basilios, som selv hadde studert i Athen, har en annen vinkling. Hans råd til de unge er å ta vare på det gode og avvise det negative. Naturlig nok avvises den greske gudelæren og deres ofte umoralske oppførsel. Men samtidig trekker han fram en rekke sitater fra greske filosofer og historiefortellere som på en positiv måte viser hvordan de unge kan leve et rett og godt liv.

Basilios siterer overraskende lite fra Bibelen, og Jesus nevnes ikke med et ord. Men poenget i hans skrift er altså hva godt den oppvoksende slekt kan ta med seg fra datidens kulturarv og hva de bør avvise. Basilios kan tydeligvis mer enn sin Bibel der han kommer med det ene greske sitatet etter det andre og en mengde hentydninger til den klassiske litteraturen.

Skriftets adressat – de unge – er tydeligvis ennå ikke døpt, men under kirkelig opplæring som katekumener. Derfor var de heller ikke fullt ut innviet i de kirkelige mysterier, dåpen og nattverden. Men Basilios gir tydelig beskjed om at selv om det er mye å lære av den klassiske litteraturen, er dette bare et blekt skyggebilde av det Kristus kan gi dem. De greske filosofer har nok sagt mye bra, men kristendommen er den sanne filosofi.

Men lest på en rett måte kan altså den klassiske litteraturen hjelpe de unge i riktig retning. Først og fremst de tekstene som viser dem dydens vei: klokhet, måtehold, tapperhet og rettferdighet. Samtidig får dette sin fulle utfoldelse i det kristne livet. Derimot advarer Basilios de unge mot å bli for opptatt av denne verdens kortvarige gleder. Det menneskelige livet her og nå er ikke noe verdifullt. Heller ikke berømmelse, skjønnhet eller styrke. Vær ikke mer opptatt av mat og klær enn det som er høyst nødvendig. Vårt korte liv her og nå er bare en forberedelse til det evige livet som kommer. Søk derfor de evige gleder. Til slike formaninger knytter han da en rekke sitater fra Homer og andre gamle grekere. For disse unge som ennå befinner seg på et umodent stadium i livet, kan disse greske visdomsordene være en slags starthjelp.

Så er spørsmålet: Ville vi ha ansatt Basilios som ungdomsarbeider i våre menigheter? Ville vi i det hele tatt ha invitert ham til å si noen ord til våre ungdommer? Eller ville vi syntes han var for ensidig, for livsfjern, for lite opptatt av hva ungdommen er interessert i? Slike retoriske spørsmål stilles mest for å få oss til å tenke og reflektere. Umiddelbart kan vi tenke at Basilios’ råd til de unge er i krasseste laget og for avvisende til vanlig menneskeliv. Men samtidig har han nok flere bibelord på sin side enn de har som helt vil avvise ham. Språk og eksempler kan nok variere i ulike tider og kulturer, men hovedinnholdet er likt til alle tider og steder. Vi skal søke Guds rike først av alt, og vi skal være opptatt av å leve et hellig og rent liv. Dette gjelder både ung og gammel. Og all litteratur, filosofi og kunnskap som kan lede oss i denne retningen, kan med fordel anvendes. Alt annet bør avvises. Mente Basilios. Og det er vel ingen grunn til at ikke vi skal mene det samme?

Dagfinn Stærk