"Tilsynsmodeller" - hva saken gjelder.

FBB-uttalelse:

For hovedstyret, mai 2001.

"Tilsynsmodeller" - hva saken gjelder.

(Ang. utredning for bispemøtet):

FBB vil gi følgende respons til utredningen "Tilsynsmodeller":

Premisset for utredningen er at helt særegne unntaksordninger for alternativt biskoppelig tilsyn må etableres innenfor vår kirkestruktur (1.1). Dette legger føringer som forutsetter at den eksisterende kirkestruktur og tilsynsordningene i tilstrekkelig grad ivaretar de bibelske retningslinjer for rett lære og tilsyn. Det er ikke tilfelle i den nåværende situasjon. Utredningen gir dermed ikke grunnlag for noen holdbar løsning på tilsynsspørsmålet "innenfor vår kirkestruktur". En forutsetning for en løsning må da være at "vår kirkestruktur" endres. I lengre tid har den blitt forsømt, og mange vil si at den har falt i hendene på røvere. Slik situasjonen er, har den spilt fallitt. Flertallet i Lærenemnd for Den norske kirke har i den såkalte Tunsbergsaken tilspisset og forverret denne situasjonen når den stiller krav om at prester og menigheter skal stå under tilsyn fra biskoper som lærer og arbeider for det motsatte av det Bibelen lærer om kristent liv og tjeneste. Selv om man nominelt tilhører den samme kirke, mangler en felles forståelse eller tillit til at biskopene tjener den ene og samme kirke, og den ene og samme Herre. Dette fører til "en indre og ytre blødning" som synes livstruende for Den norske kirke som kristent trossamfunn.

Utredningen anfører at en forutsetning for å innrømme et alternativt tilsyn er at det må tydeliggjøres gjennom dertil egnede markeringer at de som utøver tilsyn, har gudstjeneste- og nattverdfellesskap med hverandre, og slik tilhører og tjener den ene og samme kirke (4.1.1). Utredningen henviser til Lærenemndas flertallsuttalelse i Tunsbergsaken hvor det heter at enhver ordning av tilsyn i kirken "må bygge på det premiss at det er fellesskap om Ord og sakrament mellom dem som utøver tilsyn." (3.1.1) Dette premisset synes selvinnlysende, men vilkåret lar seg ikke gjennomføre i "vår kirkestruktur", da det innebærer kommunionsfellesskap og en anerkjennelse av vranglærende biskopers tilsyn, - nettopp fordi det er hjemlet i "vår kirkestruktur."

I "vår kirkestruktur" er det regjeringen som gir aksept av vedkommende biskops lære. Det er bare "Kongen i kirkelig statsråd som kan reise læresak mot en biskop." (3.1.3). Regjeringen kan avsette den enkelte biskop gjennom vedtak i kirkelig statsråd uten forutgående rettssak. (3.1.3). Biskopenes embetsed er "en erklæring om å innordne seg statskirkens øverste tilsynsmyndighet" som er "Kongen i statsråd" (2.2.1). Utredningen gir slik en positiv vurdering av tilsynets statskirkelige ramme som inngår som et premiss for utredningens konklusjoner (3.1.3). Mot dette gis det gode grunner til å anføre at dette tilsynet verken utøves i tilstrekkelig nært samspill med kirkelige instanser, eller i samsvar med den evangelisk lutherske religion slik den er forankret i Den hellige skrift.

Den norske kirkes biskoper står overfor en formidabel tillitskrise, ikke bare i forhold til vigslede medarbeidere, men overfor store grupper menighetslemmer og "kristenfolket". Om man ikke vil miste både skip og last, og se livbåtene ro bort, er en radikal nyorientering og kursendring i samsvar med de nytestamentlige formaninger påkrevet. "Vi har jo fått del i Kristus. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid." (Hebr 3, 14). Den eksisterende kirkestruktur består av juridiske regler som ikke lenger fungerer etter sin hensikt, og store deler av kirkens hjord er i oppbrudd. Spørsmålet er om de som skal være hyrder for Guds hjord, hører fårenes såre røst, og fortsatt vil være deres hyrder slik Gud vil? Eller skal "vår kirkestruktur", slik den fungerer, få jage dem bort når ulven kaster seg over dem og sprer flokken, slik det nå har skjedd?

Oslo/Råde 14.05.01

For sentralstyret