To kjønn

Mennesker har bare to kjønn. Hvilket kjønn en har, bestemmes ved unnfangelsen, kan aldri endres, og defineres av hvilke kjønnsceller en produserer.

Dette gir imidlertid i seg selv ingen retningslinjer for hvordan vi lever med vår kjønnede og seksuelle identitet. De etiske implikasjoner avhenger av hvilken virkelighetsforståelse som legges til grunn for fortolkningen.

Er verden skapt, er de to kjønns biologiske egenart uttrykk for Guds skapervilje. Når det kombineres med forståelsen av medmenneskets gudgitte ukrenkelighet, får vi den strenge bibelske seksualetikken, som ser kjønnsidentiteten som fullbyrdet der seksualiteten utfoldes innen et livslangt og fruktbart fellesskap mellom én kvinne og én mann. Alle alternativer, fra begjærlige blikk mot en annen enn den en er gift med til seksuelt samliv med en av samme kjønn, er da avvist. Samtidig fastholdes menneskets gudgitte verdi uavhengig av hvordan en forholder seg til denne normen.

Om en ikke ser verden som skapt, mister kjønnsidentiteten denne dybdedimensjonen. En kan da utfolde sin seksualitet slik en selv ønsker. Det åpner for forhold av kortere eller lengre varighet med samme eller motsatt kjønn. Fordi menn av biologiske årsaker står friere i sin seksuelle utfoldelse enn det kvinner gjør, blir dette fort til en seksualetikk på menns premisser. Denne forståelsen av menns seksualitet som det normale, styrkes ytterligere når kvinner kan avslutte de svangerskap de ikke ønsker. Ønsket om frihet fra alle hindringer kan også gi seg utslag i et ønske om å være fullstendig fri fra kroppens biologi slik at en også vil endre sitt kjønn. I dag ser vi dette særlig hos tenåringsjenter. Det er imidlertid umulig. Det er bare kroppens sekundære kjønnsuttrykk som kan endres på den måten, ikke dens kjønnede identitet.

Kirkens problem er at utviklingen har gått i retning av større sosial aksept for den sekulære tilnærmingen. Derfor har mange tatt til orde for at den også bør aksepteres i kirkelig sammenheng. De konkrete utslag av dette er likekjønnet vigsel og større aksept for samboerskap. Noen tar nå også til orde for kirken ikke bør mene noe om kjønnsskiftebehandling. Dette kan begrunnes med det bibelske prinsipp om at menneskets verdi ikke er knyttet til dets livsførsel.

Problemet med sekularismen er imidlertid at den både er irrasjonell og avviser den bibelske skapertro, og dermed også menneskets gudgitte verdi. Kirken vil derfor aldri kunne slå seg til ro med denne oppfatningen.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)