Tro og videnskab

Foranledningen er kanskje først og fremst spørsmålet om hvordan en skal forstå Bibelens skapelsesberetning i forhold til moderne naturvitenskap. Undertegnede kjenner ikke debatten rundt dette i Danmark, men både i Norge og internasjonalt har debatten til tider gått ganske intenst, og med en mengde bokutgivelser i kjølvannet. Forlaget CKT er sprunget ut fra Center for Kristen Tænkning, en kristen tenketank på dansk mark.

Denne boken er en artikkelsamling der kristne vitenskapsmenn (og -kvinner) i Danmark belyser problematikken. Artiklene kan sprike en god del hva tilnærming og innhold angår. Generelt kan det sies at artiklene er velskrevne, lett forståelige (jeg hadde dog problemer med å følge med i noen av svingene i artikkelen Tro og matematikk, og likeledes i fremstillingen av Peirces gudsbevis), og gir for flere av dem sitt vedkommende gode overblikk over og innføring i aktuelle problemstillinger. De ulike artikkelforfattere er alle overbevist om at tro og vitenskap ikke står i motsetning til hverandre, men tvert om kan stimulere hverandre gjensidig, og likeledes om at det kristne ethos er et solid kompass også når det gjelder forskningsetikk.

Artiklene spenner ganske vidt rent tematisk, fra å konsentrere seg prinsipielt om forholdet mellom tro og vitenskap, til å dykke ned i problemområder som for noen kan fortone seg en smule kuriøse. Overskrifter som «Tro og vitenskap om mat», «Tro og helbred», «Tro og tidslogikk» kan neppe sies å gi videre innblikk i den grunnleggende problemstillingen som bokens tittel angir, men fungerer som illustrasjoner på hvordan problemstillingen kan ytre seg på ulike fagområder, og hva troen kan ha å si for arbeidet som vitenskapsmann/-kvinne. I artikkelen om «Tro og cellebiologi» gis der en enkel innføring i hvor fantastisk kompleks den enkelte celle i menneskekroppen er, noe som for forfatteren er en tydelig pekepinn i retning intelligent design. Bokens sluttartikkel, «Tro og informationsvidenskab», inneholder interessante overveielser rundt spørsmålet om hvorvidt informasjon ikke også bør inkluderes i den basale virkelighetsforståelsen på linje med tid og rom. Det argumenteres med at uten dette vil all virkelighet pga. termodynamikkens 2. lov forfalle inn i en alltid voksende entropi. Med bakgrunn i Ordspråksbokens kap. 8 som taler om hvordan Gud bygget skaperverket ved visdommen, blir dette en tiltalende tanke. Ikke minst er cellenes DNA en veldig informasjonsbank, og hardkokte darwinister står overfor en ganske så vanskelig oppgave når de skal forsøke å forklare hvordan slik informasjon er blitt til «av seg selv». Denne problemstillingen berøres også i artikkelen «Tro og matematikk», der forfatteren omtaler Galileo Galileis tanke om at «Gud må være den største matematiker» ettersom hele den virkelighet han har skapt kan beskrives matematisk og fungerer etter matematikkens lover .... Tilsvarende overveielser finner vi også i artikkelen «Tro og naturlovene», der det pekes på at det i det hele tatt gis en lovmessighet i alt skapt, og at mennesket er en skapning som er i stand til å oppdage og forstå dette, det forutsetter en strukturell sammenheng mellom skaperverket og menneskets forståelsesevne.

Flere av artikkelforfatterne peker på at motsetningsforholdet mellom tro og vitenskap er av relativt ny dato (bare vel hundre år gammelt). Denne motsetningen har regelmessig vært urgert av ateister som har ønsket å diskreditere kristendommen, og har i liten grad sin årsak i kristen eller kirkelig motstand mot vitenskapen som sådan. Snarere er det historisk slik at vitenskap har kristen gudstro som forutsetning: Universitetene i Europa har vokst ut av kirken. Og overbevisningen om at den skapte virkelighet er en ordnet virkelighet, styrt av naturlover, henger uløselig sammen med troen på at den Gud som skaper, er en Gud som er «fornuftig» (jfr. Logos-begrepet). Vitenskap er utenkelig i kulturer uten et slikt gudsbegrep. Så må det da understrekes at også vitenskapelig arbeid hører med til kulturoppdraget gitt i og med skapelsen.

Boken innledes med artikkel av Kurt Christensen, professor ved Menighedsfakultetet i Århus, der det gjøres rede for ulike modeller for hvordan en tenker seg forholdet mellom tro og vitenskap kan tilrettelegges. Det pekes på tre hovedmodeller, Steven Jay Goulds NOMA (non overlapping magisteria), Richard Dawkins «scientisme» (som i praksis blir ateistisk materialisme), og til Allister Mc Graths POMA (partly overlapping magisteria), for så å munne ut i den klassiske «to-boks-modellen» i kristen teologi: Gud er forfatter både til naturens bok og til åpenbaringen bok. Siden begge bøker har samme forfatter, kan de prinsipielt ikke stå i strid med hverandre. Det avgjørende spørsmål i forhold til begge bøkene er hermeneutisk: Leser/forstår vi teksten rett?

I dagens debattklima er det overraskende at ingen av artiklene i boken tematiserer forholdet til darwinismen. Nesten som i forbifarten nevnes det at en i genetikken har funnet at hele menneskeheten stammer fra én første kvinne (den mitokondriske Eva), og likeledes fra én første mann. Likeledes pekes det på i artikkelen om C. S. Peirces pragmatisme at Darwin synes å ha overtatt for Marx som «mestertenkeren» ved Vestens universiteter, noe som treffende - og litt humoristisk - gis diagnosen «darwinitis». At boken i så stor grad hopper bukk over problemstillingene som darwinismen reiser i forhold til Bibelens skapelse- og syndefallsfortelling, er en betydelig mangel ved den om en går til lesing av boken i forventning om å få dette belyst og gjennomdrøftet. I boken berøres heller ikke problemstillingene knyttet til bibelsynet: Hvordan skal en forstå den bibelske skapelsesberetningen, og hva innebærer kristen skapertro i forhold til dagens debatt? 

Trass i disse utelatelsene er boken meget tankevekkende og vel verd å bruke tid på.