Troen og livet

Apostelen Paulus betoner sammenhengen mellom Jesus som Frelser og som Herre. Rettferdiggjørelsen ved troen kan ikke løsrives fra gjenfødelsen og livet i Ånden: ”Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?” (Rom. 6, 2-3). 1. Kor. 6, 9-11 minner oss om hva livet med Kristus innebærer. Her nevnes ”menn som ligger med menn eller lar seg ligge med” på linje med andre synder, som utelukker fra Guds rike, om en ikke vender om. ”La dere ikke føre vill!”, advarer apostelen og føyer til: “Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd”. I Rom. 1, 18-32 blir homoseksuell atferd omtalt som “frafall fra Guds skapervilje ….og hører til blant de mange synder som påkaller Guds vrede” (Professor Hans Kvalbein i utredningen “Homofile i kirken”. 1995) Ifølge 1. Tim. 1, 9-11 er “menn som ligger med menn” blant dem som lever i strid både med Guds bud i loven og med den sunne lære ifølge evangeliet.

Troen og livet, troslæren og etikken må holdes sammen. Paulus viser til hva leserne har lært, når han formaner: “Vet dere ikke?” (Rom. 6,3; 1.Kor.6,9).  Troen på Jesus og dåpen til hans navn markerer et før og et men nå, som innebærer en endret livsførsel. En kristen kan ikke etablere seg i syndige handlinger. Dersom en tilgitt synder forsetter å leve i åpenbar synd, er det misbruk av nåden og friheten Kristus har kjøpt oss til.

I den nye liturgien uttrykkes Guds velsignelse over personer som velger en samlivsform som ifølge Skriften stenger dem ute fra Guds rike. Det er dypt alvorlig. Da står læren om frelsen på spill. Guds Sønn fikk navnet Jesus, “for at han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Matt. 1,21). Uoppgjort synd skiller fra Kristus. Liturgien formidler en lære i strid med ordet om Kristus og forkynner et annet evangelium.

Vigsel for likekjønnet ekteskap konstituerer en atferd som Guds ord kaller “gjøre urett” til rett lære i kirken. Denne læren står i kontrast til ekteskapet som skaperordning og Guds vilje for mann og kvinne (1. Mos. 1. 26-27; 2.24; Matt. 19,4-6).  Ifølge Ef. 5, 22-32 er relasjonen mellom ektemann og hustru  begrunnet i Kristi kjærlighet til menigheten som forbilde, likesom brudgommen til sin brud. Liturgien for par av samme kjønn, der tekstene om mann og kvinne er utelatt, er kjønnsnøytral og står i skarp motsetning til Bibelens lære om ekteskapet. Den er derfor også i strid med hva kjærlighet er ifølge Bibelen.  Å elske Gud og sin neste uttrykkes her alltid i samsvar med Guds bud og formaninger og kan ikke spilles ut mot dem.

Ifølge evangelisk luthersk lære er det avgjørende kriteriet for kirkens enhet “å være enige om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning” (Augustana art. 7).  “Evangeliets lære” dreier seg om å forkynne Guds ord rett, dvs som lov og evangelium, i samsvar med oppdraget Jesus ga:” – i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag” (Luk. 24,47). Får ikke Guds lov avsløre synd, blir ikke evangeliet et sant og frigjørende budskap om syndenes forlatelse. Den nye liturgien er videre i strid med Den lille katekismen, som også er forpliktende bekjennelsesskrift. Den avviker fra troens artikler om både skapelsen, frelsen og helliggjørelsen. Og mann/kvinne-relasjonen er en selvsagt forutsetning for ekteskap og familie i både det fjerde og sjette budet.

Kirkemøtets vedtak gir rom for denne læren om ekteskapet i Den norske kirke og fastholder at: “uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.”

Men spørsmålet kan ikke begrenses til ulike syn. Ekteskap mellom mann og kvinne er eksklusivt i forhold til ekteskap mellom likekjønnede. “Jesus slår fast at det bare finnes én gudvillet ramme om det seksuelle samliv: det monogame ekteskap mellom mann og kvinne. Til livet i dette ekteskap kjenner han bare ett alternativ: livet i enslig stand, frivillig eller ufrivillig (jfr. Matt.19,12) – Jeg finner ingen spor i Bibelen av at Jesu åpne hjertelag for alle utstøtte medførte at han opphevet Guds bud for menneskelig samliv” (Bjørn Helge Sandvei, førstelektor em., i “Homofili – samliv eller singelliv, historisk og aktuelt”, 2016. MorFarBarn.no). Homofile og personer med en seksuell orientering rettet mot samme kjønn skal møtes med forståelse og respekt. Men de som her vil leve etter Guds ord og si nei til homofilt samliv, kan med god grunn kjenne seg sviktet av Kirkemøtets vedtak, der evighetsalvoret er ute av horisonten. Den nye læren, som nå skal skal gis rom, er i strid med en bibelsk forankret sjelesorg og trosopplæring av barn og unge og står i fare for å forføre menighetene.

Konklusjon. Liturgi for likekjønnet ekteskap må på denne bakgrunn betegnes som kirkesplittende vranglære.  Den trådte i kraft 1. februar. Da fratrådte undertegnede som sokneprest i Lavangen menighet. Bak avgjørelsen ligger et ønske om offentlig å avvise Kirkemøtets vedtak og bekjenne Bibelens  lære om ekteskapet: “Ekteskapet er Guds skaperordning for én mann og én kvinne, innstiftet av Gud og bekreftet av Kristus” ( Fra Ekteskapserklæringen, utarbeidet av 36 norske kirkesamfunn og organisasjoner i 2016).  Jeg vil oppmuntre kolleger som ikke vil benytte den nye liturgien til frimodig å begrunne dette ut fra Skriften og bekjennelsen, når de blir stilt på prøve.     

Jesus sier: ”Følg meg!” (Matt. 9,9). Å følge Jesus vil si å holde fast ved hans ord, idet “vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus” (2. Kor. 10, 5).