Trosbekjennelsen smiler og synger og ler

DELK-forlaget har gitt oss en innføring i luthersk tro på godt under 100 små sider og til en pris på 130 kroner. La meg først si at boken kan anbefales for unge og voksne som vil oppfriske det helt grunnleggende i troen. Nestingen skriver forfriskende og morsomt, med uvante måter å si kjente ting på: «Trosbekjennelsen verken peker eller stirrer – den smiler og synger og ler.» Og han skriver livsnært om djevelens strategier.

Nestingen er norskættet og har vært professor i kirkehistorie ved Luther Seminary i St. Paul i Minnesota. Han er en avholdt forkynner og forfatter. Boken er oversatt av Jarle Blindheim og Marta Maria Dirdal. Jan Bygstad har laget studiespørsmål som noen ganger balanserer ensidigheter i Nestingens fremstilling. Boken er altså egnet både for selvstudium og gruppearbeid.

Jeg har noen kommentarer om grepene som gjøres i boken, men de må ikke forstås som betenkeligheter med å anbefale boken til utbredt bruk i menighetene. Boken kan også være til hjelp i samtaler med søkende.

Boken har undertittelen: «En innføring i vårt lutherske trosgrunnlag i seks deler». Den er disponert etter skoleversjonen av Lille katekisme, med kapitlene: Hva er bekjennelsesskriftene? De ti bud, Trosbekjennelsen, Fadervår, Dåpen, Syndsbekjennelse og nattverd.

Katekismen er altså kuttet ned til 2/3. Tilknytningen til familiehverdagen er borte. Det er også Bønnene og Hustavlen. Dette er i tråd med Pontoppidan og den katekismeversjonen som er med i Norsk salmebok 2013. Det som da er igjen blir mangelfullt, da temaer som misjon og menighet og samfunnsliv ikke var naturlig for Luther å ha med i en bok som siktet på hverdagslivet i familien. En slanket versjon egner seg ikke som disposisjon for en skolebok i kristendom. Det viser for eksempel Pontoppidans katekismeforklaring. Det tar for lang tid før man kommer til troen på Jesus. Bygstad retter opp denne skjevheten i studiespørsmålene.

Nestingen følger opp katekismens forklaring at hviledagsbudet bare er gitt for at vi skal høre Guds ord. Omtalen av Fadervårs bønn om tilgivelse blir noe famlende, og det bunner vel i at forklaringen merkelig nok ikke omtaler syndsbekjennelse.

Boken er ganske problemorientert i innledningene til Trosbekjennelsen og Fadervår. Det er ikke sikkert at dette treffer leserne.

Nestingen er utydelig i presentasjonen av «synden, døden, og djevelens makt» når dette kalles Guds tre fiender. Det er verdt å merke seg at Luther ikke skrev «syndens, dødens og djevelens makt».

Boken har en del fotnoter. Henvisningene til Store og Lille katekisme burde vært til DELKs utgaver. Det virker fremmedgjørende å henvise til Konkordieboken utgitt av Jens Olav Mæland i 1985. Dette gjelder til og med henvisning til den apostoliske trosbekjennelsen.

Likevel: Les og gled deg i troen, og gi boken som en god gave!