Troshåndboka

Den forutsetter lite bakgrunnskunnskap hos leseren, og framstår slik som en slags konfirmantbok for voksne som av ulike grunner kan være interessert i få finne ut litt mer om kristen tro. Generelt er bidragene forsiktig formulert og vekker få motforestillinger. Ulempen er at de da også gir lite stoff som utfordrer og egger til ettertanke. Personlig kunne jeg nok ønsket meg en innføringsbok som var litt skarpere formulert og her og der tok sjansen på å bære fram en aldri så liten provokasjon. Men det er ikke en slik bok utgiverne har ønsket å lage.

I en bok som denne vil en alltid kunne peke på momenter som er utelatt, eller som kunne vært formulert på en annen og bedre måte. Det tror jeg imidlertid vil være å lese boken på andre premisser enn dem den er blitt til på. Den er enkel og upretensiøs i innholdet, og slik må den leses. Kanskje den hos noen lesere vil vekke en interesse etter å skaffe seg mer og grundigere kunnskap, og da antar jeg bokens målsetting vil være oppfylt.

Noen få av bidragene reflekterer personlige troserfaringer på en måte som gjør inntrykk. For meg gjaldt det først og fremst Maria Kjos Fonns refleksjoner over dybdene i bønnen «La din vilje skje», og Alf Kjetil Walgermos tanker om livet etter døden ut fra den meningsløshet som åpnet seg da han og hans kone mistet et barn like før termin. Disse bidragene er eksempler på at enkelhet og dybde godt kan kombineres. Ellers blir det meste i denne boken bare enkelt.

Åste Dokka og Elin Krogedal (red.), Troshåndboka: Tekster om kristendommen. Oslo, Vårt Land forlag, 2020. 169 s.