Tvil

Den tredje tvivl. Hvordan troen blir til, og hvorfor det giver mening at holde fast i den.

Leif Andersen

Bibelselskabets Forlag 2023

267 sider

Den danske teologen Leif Andersen har skrevet mye om tvil – inkludert om sin egen tvil. Tilbake i 2001 utga han boken Ateistisk andagtsbog» om at han «av natur er ateist, men af overbevisning kristen». Han forklarer i den nye boken at han tviler på at han har «en spirituel knogle i kroppen», og at tvilen hans er knyttet til om det eksisterer noen Gud i det hele tatt.

I sin siste bok kaller han denne ganske tradisjonelle formen for tvil for den anden tvil. Da står vi overfor en moderne tvil som gjerne skyldes religionskritikken – og som har fått stor betydning i den vestlige verden de siste århundrene. En slik tvil kan ofte få næring fra det ondes problem eller lidelsens problem.

«Den første tvivl» er derimot den premoderne og i teologisk språkbruk kalles den ikke sjelden for anfektelse. Da rammer ikke tvilen at det finnes en Gud eller at kristendommen er sann, men derimot: Er min tro god nok? Er jeg virkelig en sann kristen?

Hva er så «den tredje tvivl»? Andersen forklarer at den ofte tar sitt utgangspunkt i en ganske banal sannhet i en pluralistisk verden: «Hvis jeg havde været tysker i trediverne, havde jeg sandsynligvis været nazist. Og hvis jeg havde været tyrker i tresserne, havde jeg nok været muslim». Med andre ord handler den tredje tvil om tvilen på menneskets evne og mulighet for i det hele tatt å gripe viktige sannheter. Kan et eneste menneske, spør Andersen, unngå å være definert «af sosiale konstruktioner, dikteret og censureret af mit fortolkningsfællesskab?»

Et viktig poeng for Leif Andersen er at de tre typene tvil må håndteres ulikt. I møte med den første tvil er løsningen sjelesorg og sunn teologi. I møte med den andre tvil har god og relevant apologetikk mye å bidra med. Å håndtere den tredje tvil er langt vanskeligere. I mye av boken beskriver Andersen derfor hvor ødeleggende en slik tvil, og så forklarer han at mottrekket er «at bruge motstanderens styrke mod ham selv». Men det er ikke lett å forklare kort hva det faktisk betyr.

Selv har jeg lest omtrent alt Leif Andersen har skrevet siden jeg i starten av 20-årene kom over boken Gud, hvorfor sover du? Jeg har lest en mengde essays, men også fagbøker om forkynnelse og sjelesorg. Det aller meste har jeg lest med stort utbytte. Andersen har en unik evne til å koble sammen sunn teologi med relevant samtidsanalyse. Han viser til romaner, tegneserier og kunstverk. Han bidrar ofte med overraskende innfallsvinkler og svært gode formuleringer.

Også Den tredje tvivl er en god bok med mange kvaliteter. Den er også svært aktuell. De siste årene har jeg truffet på en del tidligere kristne som snakker om å «dekonstruere» troen. Det er langt på vei disse Andersen går i dialog med – inspirert av utfordrende ideer fra moderne språkfilosofi og postmoderne tenkning.

Samtidig er Andersens største styrke langt på vei også en svakhet. Ved å skrive boken som et slags essay – med en rekke assosiasjoner og svært varierte henvisinger – blir både struktur og argumentasjon både noe repeterende og noe utydelig.

Espen Ottosen