Usunn lære og inderlig bønn

Under et nordisk bibelskolemøte i Danmark sist sommer ble vi møtt med et tema om hvor den kristne kirke i Norden er på vei. På et slikt stort tema ble det ikke gitt noe enkelt svar.  Men det ble pekt på et «nytt åndelig dilemma» som var gjenkjennelig for mange av oss som var til stede.

Sterkere enn før opplever vi hos bekjennende kristne en kombinasjon av en svak lærebevissthet (som er bibelstridig) med et ønske om sterkt fokus på bønn, stillhet og en personlig, inderlig relasjon til Gud (som er en viktig bibelsk sak).

I dag har relasjonssiden i troen en høy status, og det er godt.  Bibelen taler om at det evige liv handler om å kjenne Jesus. Begrepet kjenne handler om en dyp kjærlighetsrelasjon. Derfor skal vi verdsette alt sunt fokus på stillhet, hengivelse, tilbedelse og etterfølgelse.

Men ikke alle som taler om den kristne troen som relasjon, kjenner seg forpliktet på Bibelens ord. Det framstilles gjerne som en motsetning at kristendom ikke er teologi og lære, men relasjon. Man anerkjenner ikke Paulus sine formaninger som Guds Ord, men vil gjerne kjenne nærværet av Guds kraft og kjærlighet. Man vil ha mere av Jesus og mindre av kristne dogmer. Man avviser deler av det bibelske gudsbildet fordi en mener det står i motsetning til Jesu kjærlighet.

Spørsmålene kan stilles slik: Når mennesker kan si noe godt om Jesus, er det da så viktig hva de lærer om evigheten, forsoningen eller om skaperordninger? Er ikke erfaringen av den følbare kjærligheten langt viktigere enn forpliktelsen på det skrevne Guds Ord? Er ikke det viktigste hva som fungerer og hva som jeg synes betyr noe i mitt dagligliv?

Så langt jeg kan forstå, møter vi i disse spørsmålene en forførende type åndelighet. I Bibelen hører den sunne lære og det personlige livet med Gud uløselig sammen. Den hellige Gud som i Bibelen kalles JHVH (Jeg er den jeg er), er den samme fra skapelsens morgen til det fullkomne Guds rike. Apostelen Johannes taler i sitt første brev om at den som elsker Gud, vil holde (ta vare på) hans ord og bud.

Den kristne vil gjerne høre Guds Ord og bli lært av han som er den rette lærer. Den kristne vil søke stillheten og bønnen og knyttes til han som kalles Ordet. Den kristne vil bekjenne sammen med de hellige på hvem en tror på og innholdet i den kristne tro. Den kristne lever i avhengighet av Jesus Kristus, av hans uendelige nåde og fylde av kjærlighet. Den kristne vil så langt det er mulig ved Guds nåde, leve hellig, i samsvar med apostlenes formaninger, til velsignelse for andre mennesker.

(Tidligere stått på trykk i Dagen)