Vandring i Luthers teologi

Det forteller mye om livskraften i den bevegelse som startet da en ung munk fikk se lyset i evangeliet. Fjellhaug Internasjonale Høyskole i Oslo har fått en samarbeidsinstitusjon i København: Fjellhaug International University College, Denmark (FIUC). Skolen har nær tilknytning til Dansk Bibelinstitutt (DBI). Det er tre teologer knyttet til FIUC/DBI som er redaktører for en artikkelsamling som nylig er kommet ut. Bokens tittel er «Fra Wittenberg til verden.  – Martin Luther den gang og i dag». Seks danske og tre norske forfattere bidrar med artikler som løfter fram ulike tema med utgangspunkt i Martin Luthers teologi og hans skrifter. Bidragene er selvstendige og uavhengige av hverandre, men tar alle opp temaer som kan føres tilbake til sentrale anliggender hos Luther. Framstillingen er akademisk, med fyldig noteapparat. Som leser har en nytte av å ha en viss kjennskap til landskapet fra før. Lesere uten kjennskap til teologisk terminologi og refleksjon vil nok kunne oppleve noen av kapitlene som krevende. 

Først i rekken er Arne Helge Teigen med sin artikkel om «Luthers tenkning om Guds Sønns evige fødsel». Utgangspunktet er en pågående debatt blant reformerte teologer (særlig i USA) om såkalt funksjonell subordianisme. Det dreier seg om Sønnens forhold til Faderen, og bl. a. sørstatsbaptisten Wayne Grudem taler om hvordan personene i guddommen befinner seg i et evig hierarkisk forhold til hverandre: Faderen har den øverste autoritet, så følger Sønnen, mens Ånden underordner seg både Faderen og Sønnen. At de tre personene er ett i vesen, fastholdes. Det har vært hevdet at funksjonell subordianisme kommer i konflikt med den Nicenske bekjennelse, noe Teigen langt på vei slutter seg til. Hans hovedsak er å vise hvordan Luther fastholder og viderefører den oldkirkelige lære om Guds Sønns evige fødsel. I kommentaren til Johannes-evangeliet anvender Luther denne lære til å fastholde at inkarnasjonen ikke endrer Guds Sønns status i den treenige Gud.

Asger Høilund (prof. em. ved dansk MF) skriver om «Luthers korsteologi og erfaringen». Dette er et viktig tema, all den tid korsteologien har fått trangere kår i nyere tids teologi og forkynnelse. Korsets teologi finner ikke Gud gjennom fornuft og menneskelig refleksjon. Nei, en «forstår Guds synlige og utadvendte vesen ad den vej, at han får innsigt deri gjennom lidelse og kors», slik Luther formulerer det allerede i Heidelberg-tesene fra 1518. Høilund viser bl. a. til fortalen til Romerbrevet og til den store Galaterbrevskommentaren. Korset (=lidelsen) er ikke noe en bør gjøre alt for å unngå, men noe en skal gå inn under og ta på seg, fordi en nettopp gjennom lidelsen har erfart hvor god Gud er. Dette er sjeldne toner å høre i dag!

Børge Haahr Andersen har en nyttig gjennomgang av hvordan erfaringen forstås i et utvalg av Luthers prekener. For Luther er Kristus reelt nærværende  («verbalpresens») når Ordet forkynnes. Loven skaper forskrekkelse når den avdekker synden og vår skyld, mens evangeliet gir trøst, håp og nytt liv – i Kristus. Dette trengs også å løftes fram i vår tid.

Egil Sjaastad er den andre av tre nordmenn som bidrar. Vi kjenner fra før hans interesse for å analysere og hente fram teologi fra salmeskatten. Denne gang er det «Forsoningen i Luthers salmetekster» som er temaet. Vi kjenner i alle fall 36 salmer fra Luthers hånd. Det er salmer om trosvisshet, gjendiktede Davids-salmer, kateketiske salmer, salmer til liturgisk bruk og barnesalmer. Det skulle synges i gudstjenesten, og en skulle synge på morsmålet. Sjaastad finner kamp/seier-motivet 28 ganger i Luthers salmer. Fokuset er først og fremst kampen mot djevelen, og Jesu seier over ham på korset. Slik er dette motivet nær knyttet opp mot soningsmotivet, som Sjaastad finner uttrykt 36 ganger. Dermed er dette det dominerende motiv i Luthers salmediktning. Bakgrunnen for soningen er vår skyld og Guds vrede. Vreden rammet Kristus, som døde i vårt sted. Frodig og sterkt setter salmedikteren Luther ord på hva Jesu frelsesverk innebærer for oss.

En artikkel undertegnede leste med særlig interesse, er Peter Olsens «Tvang til tro? Martin Luther og religionsfrihet». Oppbyggelig er det ikke, men likevel tankevekkende og nyttig å se hvordan reformatoren med årene argumenterer for hard avvisning av både jøder, gjendøpere og andre som avviker fra den sanne tro. Den unge Luther er imøtekommende ovenfor jødene, og skriftet «At Jesus Kristus ble født som jøde» (1523) ble oversatt til både spanske og hebraisk. Men Bondekrigen (1525), utfordringen fra gjendøperne og opplevelsen av at jøder ikke ville omvende seg – alt bidrar til å endre Luthers holdninger. I 1543 utgir han «Om jødene og deres løgner» og nå er tonen en annen enn tyve år tidligere. Nå skal den milde barmhjertighet erstattes med den skarpe barmhjertighet. Det er nødvendig for å redde dem fra helvetets flammer. Det er trist å lese hvordan den eldre Luther viderebringer fordommer mot jødene og oppfordrer til fysiske straffetiltak mot dem.

For en norsk leser oppleves kanskje ikke Flemming Kofod-Svendsens artikkel om «Bruken av Luther» i danske vekkelsesbevegelser som den mest aktuelle. Men for oss med interesse for dansk kirkeliv, er også dette spennende lesning.

Jakob Valdemar Olsen bidrar med en lang artikkel om Luthers syn på filosofiens anvendelighet. Utgangspunktet er Heidelbergtesene (1518), hvor Luther offensivt begrunner sine teologiske posisjoner i disputasen med romerkirkens lærde. Det er interessant å se hvordan Luther både her og andre steder er avvisende til middelalderteologiens bruk av Aristoteles´ erkjennelseslære, men tenker mer positivt Platons idélære. 

Den danske Tidehverv-bevegelsen (startet med tidsskrift fra 1926) danner bakteppe for Carsten Elmelund Pedersens drøfting av Luthers forståelse av helliggjørelsen. Teologer som Svend Lerfeldt og Johannes Horstmann var siste halvdel av 1900-tallet i dyptgående samtaler om forholdet mellom rettferdiggjørelse og helliggjørelse. Dette er jo en velkjent problemstilling innenfor både Luthers egne skrifter og i luthersk teologi de påfølgende århundrer. Interessant er det å lese hvordan Luthers forståelse av simul iustus et peccator («samtidig rettferdig og synder) er mer radikal enn hva han fant hos Augustin. Han måtte tilbake til Paulus. Dette er fortsatt en samtale kirken trenger!

Boken avsluttes med det siste norske bidraget: Knut Alfsvågs «Guds allmakt og korset». Her stiller professoren og FBB-lederen spørsmålet om hva Jesu død betyr for vår forståelse av første trosartikkel. For Luther er det slik at Gud på korset fullt ut åpenbarer hvem han er. Samtidig er Han hele veien den evige og uforanderlige Gud, som ikke er erkjennbar for vår forstand. Alfsvåg viser hvordan kjente teologer (bl. a. Karl Barth og Jürgen Moltmann) søker å komme til rette med dette paradoksale gudsnærværet. Vi ledes til den konklusjon at spenningen mellom fornuft og åpenbaring ikke kan løses slik at Guds nærvær forstås som medlidelse og moralsk forbilde. Da reduseres Hans kjærlighets allmakt, slik den åpenbares for oss på korset.

Jeg har ovenfor begrenset meg til å peke på de vesentlige problemstillingene i bokens artikler. Det ville føre for langt å gå inn i drøftinger med de posisjoner og synspunkter som vi presenteres for. Det er imidlertid både tydelig og tillitvekkende at forfatterne går inn i tematikken på solid vitenskapelig grunnlag. Dette er forenlig med en like tydelig forankring i klassisk evangelisk luthersk teologi. Det er derfor både lærerikt og inspirerende å ta tid med denne boken.

Michael Agerbo Mørch, Jonas Kjøller Rasmussen, Carsten Elmelund Petersen:                                    
FRA WITTENBERG TIL VERDEN                
Martin Luther den gang og i dag
Kolon forlag 2019, 230 s.