Redegjørelse
Gjennom en årrekke har kirke og kristenliv i landet vårt opplevd en voksende krise med henblikk på forkynnelsen av og bekjennelsen til Guds ord, og når det gjelder forvaltningen av sakramentene. Denne krisen rammer selve grunnlaget for troen og livet både for den enkelte kristne og for menighetene som fellesskap. Som nasjonalkirke har Den norske kirke oppgitt mye av sin identitet som evangelisk-luthersk kirke bygget på Den hellige skrift og oldkirkens og reformasjonstidens bekjennelser. På lokalplanet har utvanning av forkynnelsens bibelske gehalt, manglende inngrep overfor vranglære og etablering av ubibelske ordninger gjort stadig flere troende mennesker hjemløse, ja, til "flyktninger" i egen kirke. Det forfall som her er beskrevet, gjelder i høy grad også bergensområdet.
Undertegnede ser det i denne situasjon som nødvendig og som et kall fra Gud å søke sammen i en selvstendig menighet som kan bli et sant åndelig hjem. Denne menigheten vil søke tilknytning til Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).
Formålet med en slik menighetsdannelse er
Dette kallet innebærer et nei til den modernisme som gjør seg gjeldende innen mange kirkelige arbeidsformer, og likeledes et nei til nyere karismatikk.
Det å ta vare på er noe av det grunnleggende i det kall den kristne menighet er blitt overgitt av sin Herre. Den hellige skrift bruker ofte ordene motta og overgi for å beskrive hva dette innebærer (1 Kor 11,23; 15,3; 1 Tess 2,13; 4,1-2; 2 Tess 2,15; 1 Tim 6,20; 2 Tim 2,2). Troskap betyr i Skriftens mening å gi videre det vi har mottatt i uendret skikkelse. En sann fornyelse av den kristne kirke kan utelukkende skje ved at vi vender tilbake til det som slik er oss overgitt fra fedrene i troen. Fornyelse uten feste i kirkens arv blir altfor lett forvillelse.
Først og fremst har Guds folk mottatt evangeliet og Skriften, gjennom profeter og apostler (jf. Ef 2,20). Dernest har den kristne kirkes fedre overgitt oss den rette nøkkel til å forstå de hellige skrifter i de bekjennelsesskrifter vi har fra oldkirken og reformasjonen. For det tredje har vi også mottatt den historiske gudstjenesten som et levende uttrykk for hva kristen tro er. Det er vår bønn og vårt kall at vi i DELK i Bergen kan komme sammen i en menighet som har disse kjennetegn. På dette grunnlaget kan Guds barn samles og oppbygges ved evangeliet, og få et åndelig hjem.
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) er den eldste lutherske frikirken i Norge, og ble stiftet i 1872. Pr. i dag har DELK vel 3.500 medlemmer, hovedsakelig i menigheter konsentrert i Østlands-området (Oslo, Vestfold, Telemark, Buskerud). I en årrekke har kirkesamfunnet også hatt en liten menighet i Håkonsund på Sotra.
DELK har i sine grunnregler forpliktet seg på de samme bekjennelsesskrifter som Den norske kirke: De tre oldkirkelige symboler (den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelse), og de to reformatoriske bekjennelsene Luthers Lille Katekisme og Den augsburgske bekjennelse.
DELK er som kirkesamfunn organisert i ett bispedømme, med hovedkontor i Tønsberg. Ulf Asp er kirkesamfunnets nåværende tilsynsmann. DELK har en ordnet sakramentsforvaltning ved kalte og vigslede prester, og likeledes et ordnet gudstjenesteliv.
Hovedgrunnen til DELKs tilblivelse som selvstendig kirkesamfunn var kampen om undervisningen av barna. I 1860-årene skjedde det en større reform i skoleverket, som bl.a. medførte endring i kristendomsundervisningen. På grunnlag av foreldreretten krevde en større gruppe foreldre i Vestfold rett til selv å avgjøre hva barna skulle lære i skolen. Da det ikke viste seg mulig å få gjennomslag for dette, dannet en til sist eget kirkesamfunn. På denne bakgrunn har DELK alltid sett det som en hovedoppgave å reise kristne friskoler, for selv å kunne dra omsorg for dåpsundervisningen og oppdragelsen i den kristne tro.
Bergen menighet
Initiativtagerne til en DELK-menighet i Bergen legger med dette frem for alle troende vår nød som gjør at vi nå går til det skritt å samles i en menighet som representerer et brudd med Den norske kirke. Samtidig uttrykker vi vår glede over at denne menighet vil kunne tilknyttes et kirkesamfunn som fastholder og remholder kirkens læretradisjon.
I bønn om Guds nåde og velsignelse
Jan og Kjersti Bygstad | Per Henrik og Unni Gillesvik | Gunnar og Ingrid Johnstad |