Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år

Eivor Andersen Oftestad

Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år

Frekk forlag 2016, 203 s.

Historiske epoker foldes ut som tidsmessig avsluttet. Men vi får også se hvordan syn på unnfangelse, svangerskap, fødsel - og barnløshet – blir ført videre gjennom flere slektsledd. Det gjelder for eksempel gjennom engasjement fra barn og barnebarn fra Katti Anker Møller. Når vi som samfunn 500 år etter reformasjonen skal gå veien videre, har vi fått innblikk i faser av tenkning og praksis om barns tilblivelse hos betydningsfulle aktører. Vi får vite hvor mange av våre forestillinger utenfra kommer fra, hvor veien videre kan komme til å gå, og hvilke valg vi som enkeltmennesker og samfunn står overfor.

Gjennom treffende sitater fra figurantene avdekker Eivor Andersen Oftestad karakteristiske trekk i livsforholdene i deres samtid og viser hvorledes deres tenkning og praksis er påvirket. Hun begynner med forestillingene til det danske adelsparet Else Grubbe og Joachim Beck som giftet seg i 1629. De påvirkes av Bibelens og reformasjonens menneskesyn og troen på Gud som skaper på begynnelsen av 1600 tallet. Eksemplet fra tidlig protestantisk kultur viser at ekteparet så på barneavl som Guds ansvar, og som et oppdrag til et ektepar, en kvinne og en mann, fra Gud om å være Guds redskap som avler barn til himmeriket. Også hva man tenkte om de barnløse og de som falt utenfor den gjeldende ordningen kommer frem. 

Vi får så innføring i nye tanker og ny praksis om utviklet seg i det voksende industrisamfunnet mot slutten av 18 hundretallet og inn på 19 hundretallet. Eivor Andersen Oftestad viser her hvordan sentrale og innflytelsesrike aktører søker nye løsninger omkring unnfangelse, svangerskap og fødsel, og viser hvordan aktørene og nye tekniske muligheter påvirker synet på barneproduksjon og barnereduksjon også som et samfunnsansvar.

Den tredje delen beskriver endringene i den postindustrielle velferdsstaten, og gir et bredt og informativt bilde av endringene som har skjedd i vår nære fortid og samtid gjennom liberalisering og stor individuell frihet. Det kan reises spørsmål ved karakteristikken av velferdsstaten som postindustriell. Når det gjelder «barneproduksjon» og barnereduksjon er det vel nokså tydelig at sterke «industrielle» faktorer og økonomiske interesser er involvert.

Boken gir en godt underbygget fremstilling. Forfatteren har hatt god hjelp av førsteamanuensis i medisinsk historie/samfunnsmedisin Anne Helene Kveim Lie. Med bistand fra professor i kulturhistorie Kristin Bliksrud Aavitsland i utvalg av bilder og illustrasjoner fremstår boken som et sjeldent vakkert kunstverk.  Fremhevelse av sitater og bruken av kunst gir vakre og informative glimt av barnet i mors liv. Utvalget av figuranter er resultat av et omfattende forskningsarbeid og god kjennskap til den løpende offentlige debatt. Eivor Andersen Oftestads kjennskap og formidling av skjønnlitterære forfattere og deres forhold til ulike sider ved barneproduksjon er imponerende. 

Eivor Andersen Oftestad gir ikke en direkte etisk eller ideologisk vurdering av aktørene.  Som forteller formulerer hun spørsmål og utfordrer til ettertanke og personlig vurdering. Hun spiller frimodig på mange uttrykk som beskriver et barns tilblivelse. Det handler om reproduksjon, barneproduksjon, formering, barneavl, skapelsesbeslutning, prevensjon, prøverør, assistert befruktning, bioteknologi, bare for å nevne noen i en stor fylde av uttrykk. 

Forfatteren samspiller med figurantene og stimulerer derfor til en videre samtale og debatt. Samtidig viser ordbruk hvorledes tenkning omkring unnfangelse, svangerskap, fødsel og barnløshet både avskaller og fører videre arv fra tidligere tider. 

Det skrekkelige ordet barneproduksjon er en frukt av produksjonssamfunnet hvor barnet i unnfangelse, svangerskap og fødsel tingliggjøres på linje med et industriprodukt. Reproduksjon som benyttes i bokens undertittel, kan også gi frysninger. For et unnfanget barn i mors mage, hvor det så måtte være i sin utvikling, er vel ingen reproduksjon? For folk flest er barnet deres en original. Det gjelder også en tvilling. Originaler skal beskyttes. Hvem ser på seg selv som reproduksjoner av sine foreldre, selv om de setter dem høyt? 

Et fantastisk kunstverk på s 32 av The Cholomdeley Ladies fra 1600-1610 viser to damer i samme familie med hvert sitt nyfødte barn. De ble født samme dag, giftet seg samme dag og ble brakt til sengs (av ektemannen?) samme dag. Både utseende og klær er parvis «identiske» på henholdsvis mødrene og barna. Bare mødrenes halssmykker og små detaljer på barnas klær er ulike. Et gnistrende godt eksempel på hvordan kunst ikke bare viser noe estetisk vakkert, men stimulerer til ettertanke!  Hvem var de? Hvem ble de? Var de originaler eller reproduksjoner og hvem ble de? Som historiker er Oftestads oppgave ikke å kritisere, men å gi en saklig og dekkende fremstilling av figurantenes tenkning, språkbruk, handlinger, motiver og målsetting. Vi utfordres gjennom tilføring av kunnskap til egen refleksjon. 

Avslutningskapitlet går ut over en historisk fremstilling og skisserer kompliserte valg vi står overfor i fremtiden. Hvordan skal vi forholde oss i en individualistisk tid da mange produserer eller ønsker produsert sitt eget ønskebarn? Og hvilken rolle skal foreldre og det såkalte velferdssamfunnet ha?

Oppgaven å presentere og omtale «Vi lager barn» kan sammenlignes med oppgaven å beskrive opplevelsen av en nykomponert symfoni.  En slik symfoni påvirker ofte gjennom store vekslinger og spenninger i samspill og tempo. Opplevelsen kan vanskelig beskrives dekkende med ord. Fremføringen må oppleves. Det gjelder denne boken som belyser fundamentale spørsmål knyttet til det å være menneske. I fremføringen av «Vi lager barn» er Eivor Andersen Oftestad både komponist og utøver i samspill med «musikanter» som har bidratt til en spenningsfylt og tankevekkende fremføring. Boken har allerede vakt stor offentlig interesse og debatt. 

Kirkenes syn på «barneproduksjon» i nyere tid har liten prioritet i fremstillingen. Kanskje ville et sterkere innslag blitt oppfattet som et nokså umusikalsk bidrag? Her gir fremtiden mulighet for å bringe også denne historien mer frem i lyset. Hva betyr Gudstro for «barneproduksjon» og «barneregulering» i vår tid?

Vil en kvinne og en mann «lage barn», er starten for de fleste ikke så krevende. Det kan være fort gjort. Det som videre skjer og må skje, er som oftest svært krevende. 500 års historie viser det til fulle! Mye er skrevet om dette og enda mer kommer til å bli skrevet. Eivor Andersen Oftestad har utført en stor bragd ved å hente inn kunnskap og å systematisere det i en meget lesverdig og kunstnerisk historisk fremstilling.

 Av Olav Myklebust.

Les også:

• Små skritt mot et nytt menneskesyn av Eivor Andersen Oftestad på NRK Ytring.