Vintersolverv og Jesu fødsel

Ordet «jul» betegner i utgangspunkt en markering av vintersolverv. I førkristen tid var det takknemligheten over lysets seier over mørket i naturen som var julens hovedinnhold.

Med den kristne midtvinterfesten har denne takknemligheten fått en mye mer presis forankring. Jul betyr ikke bare at Gud enda en gang har latt oss få oppleve at det nå går mot lysere tider i naturen. Det går også mot lysere tider i den forstand at Gud er selv blitt et menneske som lever midt blant oss. På den måten gir Gud oss et urokkelig ankerfeste for vår tro.

Johannesevangeliet kaller ham som ble født julenatt, for Logos. Det er det samme ordet som vi har i logikk, teologi, filologi og andre former for strukturert, substansiell kunnskap. Det betyr at den inkarnerte Guds Sønn i eminent forstand er en kunnskapskilde. Virkelighetens grunnleggende strukturer ble nemlig til da Gud skapte verden gjennom sin Logos, sitt Ord, sin Sønn. All ekte og ærlig jakt på kunnskap er derfor i sin kjerne tilbedelse av ham som manifesterer Guds Logos.

Dette står ikke i motsetning til, men gir et mye dypere innhold til feiringen av vintersolverv. Ingen vet nøyaktig når Jesus ble født, men å legge feiringen til akkurat dette tidspunktet gir god mening, i hvert fall for oss på den nordlige halvkule. Gud er ikke bare den som har satt solen og planetene i sine baner og slik sørger for lys og varme på jorden. Han er opphav til hele den ordnede struktur som vi kaller virkeligheten. Denne virkelighetens innerste kjerne er Guds omsorg for og kjærlighet til alle mennesker. Det er det Jesus viser oss gjennom sin fødsel, sitt liv, sin død og sin oppstandelse.

På denne måten er det den inkarnerte Logos som viser oss både hvordan virkeligheten henger sammen og hvem han er som er opphav til det hele. All annen jakt på gudskunnskap er spekulativ og usikker, for den er alltid utsatt for å forvanskes gjennom menneskelig formidling. Men i Jesus er Gud selv til stede midt blant oss. Derfor er Jesus en kilde til gudstro, gudskunnskap og tilbedelse som ikke kan erstattes av noen annen kilde.

Mange av julesalmene formidler dette både poetisk og presist. En av de tydeligste er Arve Brunvolls salme fra 1978, som sier det på denne måten: «Du Ord frå alle æver, og evig Gud av Gud! Du liv for alt som lever, frå deg går ljoset ut – eit ljos som skin her nede i denne mørke verd! Å sæle syn og glede at du, Guds Son, er her!»

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)