Vranglæren i homofilisaken splitter kirken.
(Ressurser)
FBB-uttalelse:
Sentralstyret i FBB høsten 1997 (FBB-nytt 4/97)
VRANGLÆREN I HOMOFILISAKEN SPLITTER ENHETEN I DEN NORSKE KIRKE
Situasjonen 1995
Bispemøtets uttalelse om homofili våren 1995 var delt. Et mindretall ønsket å akseptere homofilt samliv som forenlig med kristen etikk under forutsetning av at samlivet preges av troskap og kjærlighet. Flertallet fremholdt derimot at homofilt samliv strider mot Guds åpenbarte ord og vilje. Samtidig mente flertallet at også homofile som lever i homofilt samliv skal inkluderes i kirke og menighetsliv uten klart å forutsette at de må endre sin livsførsel slik Guds bud krever. Et enstemmig bispekollegium gav dessuten uttrykk for et klart ønske om at uenigheten i bispekollegiet ikke måtte føre til kirkesplittelse. Et flertall i Kirkemøtet vedtok senere samme år at homofilt samboende ikke kan ansettes i vigslet tjeneste i kirken.
Etter all debatten før 1995 og i de to følgende år, er det ikke fremkommet nye argument i homofilisaken. De ulike grupperinger i kirken skulle dermed ha fått tilstrekkelig tid til å bedømme om læreforskjellene har en slik karakter at de splitter en kirke der enheten er definert som enighet om den rette forkynnelse av Guds ord og forvaltningen av sakramentene (CA art. 7: ". . til den sanne enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene").
Homofilt samliv er synd
Guds ord regner homofilt samliv som synd. De bibelske utsagn om dette er samstemmige og uten unntak avvisende. Guds fordømmelse forkynnes som advarsel mot den homofile utukt. De 10 bud, slik Jesus og hans apostler har bekreftet dem som gyldige normer, og Jesu egne ord om forholdet mellom mann og kvinne som begrenser det seksuelle samliv til ekteskapet, er klare og gir ikke rom for unntak.
Nestekjærlighetens store bud kan ikke spilles ut mot de konkrete bud
Argumentasjon for homofilt samliv ut fra nytestamentlige ord om nestekjærlighetens store bud og den kristne friheten kan ikke sette det konkrete budordet (det sjette bud) til side. Kjærlighetsbudet og de 10 bud motsier ikke - og kan ikke spilles ut - mot hverandre. men utgjør en organisk enhet. Derimot utfyller og forklarer de hverandre, slik Jesus og apostlene har lært oss.
Dette innebærer at homofilt samboende i den kristne menighet selvsagt har krav på å bli anerkjent som likeverdige mennesker, men de ikke kan vente aksept for sitt samliv. Den kristne menighet skal møte enhver homofil i kristen kjærlighet, med forståelse, sjelesorg og rettledning. Guds bud er ingen trussel mot de homofile og deres menneskeverd. Tvert om beskytter det både dem og alle andre mot å legitimere synden. Guds bud avdekker synden og viser oss til syndenes forlatelse for Jesu Kristi skyld. Flertallet i Bispemøtet I/95 har på dette punktet uttalt seg både uklart og selvmotsigende.
Ny vranglære splitter kirken
Da det sjette bud ikke bare er bekreftet gjennom hele Den hellige skrift, men også er gjentatt som sentralt lærestoff (og barnelærdom) i våre bekjennelsesskrifter, er det helt klart at et forsvar for homofilt samliv, står i klar motsetning til Skrift og bekjennelse, som er vår kirkes ordinasjonsgrunnlag. Det er derfor ikke bare tenkelig at bispemøtets mindretall forsvarer og fremdeles fastholder en vranglære. De har faktisk innført en ny vranglære i Den norske kirke, uansett om ulike instanser nå vil avvente formelle prosedyrer som skal gi en objektiv vurdering av dette forholdet. Den norske kirke er de facto en splittet kirke. Den er splittet av vranglære og vranglærere som benekter gyldigheten av Guds bud. Folkekirken spilles ut mot - og overordnes - bekjennelseskirken. Det er med dyp sorg vi erkjenner denne alvorlige situasjon som preger våre menigheter og deres vigslede tjenere. Det alvorlige i situasjonen må ikke reduseres til alminnelige meningsforskjeller i etiske spørsmål. I forhold til Gud og hans absolutte vilje kan man ikke akseptere flere likeverdige syn. I en kristen kirke er det derfor bare plass for ett syn, det som samsvarer med Skrift og bekjennelse.
Guds dom
Vi står alle til ansvar for Gud. På den siste dag skal hans dom åpenbares over alle mennesker. Nå er hans ord vårt sikre holdepunkt for hans vilje. Det er derfor ikke tilrådelig for noe menneske å sette hans vilje til side til fordel for menneskelige lover og ordninger. Når det likevel skjer er det den kristne kirkes oppgave å forkynne Guds vilje og evangeliet om syndenes forlatelse for dem som vender om og bekjenner sine synder.
"Kirkens enhet og troens fundamenter"
Dokumentet "Kirkens enhet og troens fundamenter" stiller mange spørsmål. Det avgjørende er hva Guds ord lærer om homofilt samliv. Når Guds ord forplikter oss til å fastholde at godkjennelse av homofilt samliv er vranglære, er det en forpliktelse som både gjelder ordinerte prester og menigheter. Anvendt på denne sak er det teologiske poeng i CA art. 28 at rette biskoper ikke skal hindre, men tvert om fremme det Guds ord lærer om homofilt samliv. Dette må også være Kirkemøtets oppgave. FBB er overbevist om at det er det bibelske syn i dette hovedspørsmål som må gjenvinnes hvis en skal kunne svare i samsvar med Bibel og bekjennelse på de mange delspørsmål dokumentet "Kirkens enhet og troens fundamenter" stiller.
Ved å stå sammen om den rette lære hindrer vi splittelsen
FBB oppfordrer medlemmer og venner til bønn og arbeide i den oppsplittingsprosess som nå har pågått i lang tid. Vi vil oppfordre menigheter og prester til å stå sammen om den rette lære og støtte dem som alt bærer byrder som følge av den splittende uenigheten i homofilispørsmålet. Vi anbefaler at hver enkelt lyder Guds ord og samvittigheten, advarer tydelig mot vranglæren og avstår fra gudstjenestefellesskap med dem som går vranglærens ærend i kirken.
Bergen og Oslo 26. september:
For sentralstyret i FBB;
Arvid Tångberg
Oddvar Johan Jensen