Walk the Talk (II)

I forrige kommentar anbefalte vi trofasthet omkring å betale tiende til Guds rike. Denne kommentaren følger dette videre opp med å spørre: «Hvor skal tienden min gå?» Her faller personlig liv, bekjennelseskamp og kirkepolitikk sammen.

I næringslivet blir ofte engelske uttrykk populære. Alignment er eksempel på et slikt, og betyr noe sånt som at ting må virke sammen. Praktiske ordninger ? store og små ? må peke i samme retning som hovedmålet. Det nytter for eksempel ikke å ha punktlighet som verdi, hvis lederen selv alltid er for sen, eller om møter aldri starter før et kvarter over tiden.

Slik er det også med tiden og pengene våre. La oss si at hovedmålet er å bringe det apostoliske vitnesbyrd videre til neste generasjon slik dette er forklart i bekjennelsesskriftene. Da må den tiden og tienden du har til rådighet brukes til nettopp dette, og ikke til alle mulig andre avsporinger.

Mange har dessverre fremdeles en sterk, sentimental lojalitet til organisasjoner og strukturer som har forlatt tilliten til Guds ord. Men der tilliten til Ordet er borte, forsvinner jo også Den hellige ånd. Med de betydelige overføringene staten gjennom skatteseddelen gir til vranglærende prester, skulle det være all mulig grunn til å være absolutt hundre prosent fokusert på hvor vår sparsommelige tiende skal gå.

Det er allerede mange organisasjoner innenfor Den norske kirke som ikke har tatt et oppgjør med Kirkens vranglære, den som kan lede til fortapelse. Det burde derfor være ganske utelukket å la tienden gå til noen av disse. Tvert imot burde man tenke på hvilke nye strukturer og initiativer tienden burde gå til.

Kanskje din ? og andres ? tiende kunne være nok til å etablere en ny menighet og lønne en hyrde? Det forutsetter at midlene dine ikke er spredt for alle vinder, eller at midlene dine ikke samtidig subsidierer destruktive virksomheter. Finnes det ennå ikke en slik menighet eller forsamling du kan støtte? Sett da av pengene, og la dem bygge seg opp ett år eller to, så har du kanskje startkapital den dagen du og vennene dine vet hva dere vil være med å bygge opp.

Den nyetablerte Messiaskirken i Oslo økte gaveinntektene fra 200.000 til over 300.000 kroner fra 2006 til 2007. En av grunnene til at vi har sett dette, er nok det enkle faktum at mange av våre ? det er stort sett snakk om studenter ? ikke sprer sine gaver i hytt og vær.

Kirkepolitikk og bekjennelseskamp? Ja, vi kan ikke gi penger til det vi ikke tror på. Til gjengjeld legger vi alt igjen der vi ser at Ordet har autoritet. Liberale hjerter er kalde, og liberale sparegriser gjerne låst.

Du som har et brennende hjerte, ta kontroll over hvor pengene dine går!

Katrine og Nils Andreas Masvie er medlemmer av Messiaskirken, Den lutherske kirke i Norge. De er foreldre til tre barn og bosatt i Oslo der Katrine jobber i Lunde Forlag og Nils Andreas i Det norske Veritas.