WWJD

Velkjente bokstaver for mange. Vi finner dem på et armbånd som større barn og ungdommer liker å gå med. Det gir dem en anledning til å gi et vitnesbyrd for Kristus. Armbåndet gir en påminnelse om å besinne seg i forskjellige situasjoner. En spør seg: ”What would Jesus do?”, ”hva ville Jesus gjort”.

Det er berettiget å spørre om det er et riktig spørsmål, med tanke på hvilket svar man kommer fram til og om de svar vil være evangeliske for alle involverte. Videre hvilken av Jesu eksempler henter vi frem til etterfølgelse i hvilken situasjon.

Når et menneske som nylig ved et under er helbredet og kommet til troen, ville vi vel ikke avvise ham eller henne, når han spør om han kan få være med oss. Vi hadde bedt om unnskyldning at han først måtte spørre før vi inviterte ham med. I Luk 8, 26-40 leser vi at Jesus helbredet en mann som var besatt av onde ånder. Jesus tillot de onde åndene å fare inn i en flokk med svin. Svineflokken var helt sikkert en del av næringsgrunnlaget til folket som bodde der.  Stor frykt hadde grepet folket. I og med at de ba Jesus om å forlate dem er det rimelig å tenke at de fryktet for resten av næringsgrunnlaget sitt. Jesus går i båten og mannen spør om han får bli med. Da gir Jesus det utenkelige svar: ”Nei, gå hjem til ditt hus og fortell alt det Gud har gjort i mot deg!” Mannen ble sendt tilbake til en gruppe mennesker som temmelig sikkert ikke ville ta ham vennlig i mot. Da Jesus senere kom tilbake, tok folket i mot ham, alle stod og ventet på Jesus!

I mange tilfeller handler vi heller etter en forestilling om hva Jesus ville gjort i denne min aktuelle situasjon, enn at vi henter det rett ut fra Skriften.

Vi finner også andakter for barn og ungdom hvor eksemplet er hentet rett fra Jesu liv, slik som det blir beskrevet i Bibelen. Til tross for Bibeltro henvisning og tilsynelatende ydmyk adferd i etterfølgelse av Jesu eksempel, blir konklusjonen moralistisk og ikke evangelisk. Jeg tenker på påske-andakten som Acta la ut på nettet i år. En gutt har armbåndet i lommen fordi han ikke tørr å ha den synlig på armen. Han er den eneste kristen og blir mobbet av resten av gjengen. En dag ligger han forslått i snøen med en hel flokk med gutter og jenter rundt seg. Da kjenner han på armbandet i lommen og spør seg hva Jesus ville gjort. Han tenkte på ordene som Jesus sa på korset. Gutten gjentok de samme ordene: ”Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.” Deretter reiser han seg og forlater stille og verdig en flokk med barn som står ganske tafatt tilbake. Det begynner å snø og litt senere er alle blodflekkene som visket vekk.

En slik anvendelse av armbåndet legger en stor byrde på et barn. Av sjelesørgeriske grunner er det ansvarsløst å anvende armbåndet slik. Videre; vi trenger alle å høre at vi er tilgitt. Hvilket barn ville ikke få selvmedlidenhet, eller bli hatsk, eller begge deler når det havner opp i en situasjon som beskrevet ovenfor? Eller hvis et barn ville klare det som gutten i fortellingen gjør, ville da ikke hovmodet dukke opp ganske raskt? En tredje person eller en påfølgende situasjons beskrivelse burde ha kommet inn i historien og forkynt at Jesus tilgir alle som søker ham.

WWJD kan også stå for: ’walk with Jesus daily’ ’gå med Jesus hver dag’. Hvordan gjør vi det? Ja, vi lærer våre barn om den daglige omvendelse og har morgen- og aftenbønn med skriftlesning og salmesang i hjemmet. Når barnet blir eldre, begynner barnet å lese Bibelen og be selv, i tillegg til at de daglige husandaktene fortsetter. Når de kommer hjemom etter at de har flyttet ut, vil de se at den daglige samlingen fortsatt er en del av hjemmets vandring med Jesus, noe som også er til hjelp og oppmuntring for dem. Det er ingen selvfølge at den daglige disiplinen følges. Derfor må det oppmuntres til å følge den, til beste for små og store.